På seierspallen - med astma

Av freelancejournalist Klara Høiseth Slettemoen


- Ja, kondisjonsidrettsutøvere får hyppigere astma enn sofa-Ola. Den stadige slitasjen på luftveiene, ofte sammen med en miljøfaktor, er med på å utløse sykdommen. I Norge er det langrennsløpere og skiskyttere som er mest utsatt for diagnosen, og den kalde lufta de suger inn er noe av årsaken, konstaterer professor Kai Håkon Carlsen.

Thomas Alsgaard har astma. Anita Moen også. Er det en myte at det er flere astmatikere blant toppidrettsutøvere enn blant den jevne nordmann?
- Blant idrettsutøvere som driver kondisjonsidrett er tallene helt klart høyere. Her i Norge viser undersøkelser at utøvere innen langrenn og skiskyting er spesielt utsatt for å få astma. Opptil 35 - 40 prosent av aktive konkurranseløpere vil utvikle astma, forteller Kai Håkon Carlsen. Han er professor ved Voksenkollen astma- og allergisenter, og har blant annet arbeidet mye med barn med astma og idrett. – Jo lengre de har utøvet sin idrett, desto større sjanse har de for å bli rammet. Blant 20-åringene går de fleste fortsatt fri, men opp mot 30 år er tilfellene hyppigere. Carlsen forteller at det er den stadige lokale slitasjen og påkjenningen på luftveiene som til slutt utløser astmaen, men ikke alltid den alene. Ofte er en miljøfaktor med i bildet. Hos skiløpere og skiskyttere må kulda ta sin del av skylda.

I Finland rapporterer de om hyppigere astma hos langdistanseløpere som løper lengre distanser enn 800 meter. De er også utsatt for å utvikle pollenallergi. Årsaken til dette er at de inhalerer mye større luftmengder og dermed mer pollen enn ikke-aktive personer.

Internasjonale studier viser også at svømmere er en utsatt gruppe, og for dem er klor i innendørs svømmebasseng en medvirkende årsak. I Finland og USA forteller statistikken at ishockeyspillere og kunstløpere oftere får astma. Små feil i fryseanlegg gir økte mengder av nitrogenoksyder, som er med på å øke forekomsten av astma for disse utøverne.

Hvordan forebygge astma

- Du bør ikke drive kondisjonsidrett eller delta i konkurranser hvis du har en luftveisinfeksjon. Vent til den er over, anbefaler Carlsen. - Det er også klokt å unngå for kald luft. Bruk varmemaske når du trener i kald luft (kaldere enn 10 minusgrader). Maratonløpere er utsatt for forurensning når de løper i de store byene. Driver du svømming så pass på å velge en svømmehall som har godt ventilasjonsanlegg.

Allerede astma

- Har du symptomer som tyder på at du har astma, må du sørge for å få en grundig undersøkelse. En toppidrettsutøver må ha maskineriet i topp stand og det krever i så fall at du får skreddersydd en behandling som passer deg. Det kan være vanskelig å fastslå om du har astma, men en lungefunksjonstest eller en anstrengelsestest kan gi riktig svar. Medisiner og behandling må prøves ut og tilpasses, derfor må du tilbake til kontroll hos legen med jevne mellomrom, anbefaler Karlsen.

For deg som allerede har fått diagnosen astma er det veldig viktig å ta hensyn til kroppen. Ikke utsett deg for hard trening eller konkurranser når du har infeksjon. Du bør unngå renn som arrangeres når det er kaldere enn 15 minusgrader. Premedisinering foran anstrengelser er også viktig og det skal gjøres i henhold til doping reglene, som er strenge. For å kunne bruke visse astmamedisiner krever man i internasjonale konkurranser en grundig lungemessig utredning.

Ellers gjelder det for idrettsutøvere som for alle andre astmatikere; ta medisinen i riktige doser til riktig tid og ikke hold opp i perioder. Det er de aller fleste idrettsfolk flinke til. De kjenner sin kropp godt og ønsker å være i best mulig form, avslutter han.