Cathy Freeman - OL-vinner med astma
Cathy Freeman forteller om hvordan hun har lært seg å leve med astma
“Jeg har et sterkt ønske om å hjelpe andre med astma ved å gå foran som et godt eksempel.”
“Omkring 150 mill. mennesker lider av astma på verdensbasis. I Australia har 1 av 6 personer sykdommen. Hvis jeg kan hjelpe astmatikere til å få bedre behandling, og til å forstå sykdommen og hvor alvorlig den er, så gjør jeg mer enn gjerne det. Dette er grunnen til at jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot astma. Jeg håper at min historie kan være med på å oppmuntre andre og at jeg kan gå foran som et godt eksempel.”
“Jeg fikk diagnosen astma i 1991 etter et alvorlig anfall. Det skjedde under forberedelsene til VM i Tokyo. En del av treningen gikk ut på å forberede seg på et tøft klima. Derfor trente og konkurrerte jeg i to måneder i Nord-Australia. Det varme og fuktige klimaet var et skikkelig sjokk for kroppen min, som var vant til et kjøligere klima hjemme i Melbourne. Jeg hadde problemer med å puste mesteparten av tiden og gispet etter luft. En dag ble det enda verre – jeg følte at halsen snøret seg sammen og at jeg holdt på å bli kvalt! Jeg fikk ikke nok oksygen til kroppen. Det var skremmende å ikke få puste. Jeg følte meg bra under konkurransen i Tokyo, men da jeg kom tilbake til Melbourne, oppsøkte jeg umiddelbart legen min.”
Fakta om Cathy FreemanUnder OL i Atlanta i 1996 tok Cathy Freeman sølv på 400m og ble med det den første Aborigine som vant medalje i en individuell øvelse. Hun ble verdensmester på 400m i 1997 og 1999, og under OL i Sydney i 2000 tok hun gull på 400-meteren foran et jublende hjemmepublikum. Hun hadde også det ærefulle oppdrag å tenne den olympiske ild under åpningen av OL i Sydney. Cathy Freeman fikk diagnosen astma etter et astmaanfall under forberedelser til VM i Tokyo i 1991. Hun lærte seg å kontrollere astmaen, og fortsatte sin karriere som idrettsutøver til hun nådde helt til topps. |
“Den andre gangen jeg opplevde et alvorlig astmaanfall, var i Aten i 1997. Jeg var på jakt etter min første VM-tittel etter sølvmedaljen i OL i Atlanta. Jeg følte at jeg var født til å være idrettsutøver, og sølvmedaljen ga meg tro på at jeg en dag kunne vinne gull. I Aten var det 45 grader og mye forurensing fra storbyen. Det fikk astmaen min til å blusse opp. Jeg måtte løpe fire løp, og etter hvert av løpene slo astmaen min ut. Samtidig som jeg slåss for pusten, måtte jeg snakke med media etter hvert løp. På denne tiden var jeg uforsiktig og tok ikke astmaen min alvorlig nok. Jeg kunne ha løpt enda raskere hvis jeg hadde tatt den mer på alvor. Jeg følte at astmaen gjorde ting enda verre og ødela den konsentrasjonen jeg trengte.”
“Det er først og fremst fysiske anstrengelser som gir meg astmaproblemer – de kommer når jeg trener veldig hardt. Men også andre utløsende faktorer som røyk, forurensing, fuktighet og varme får sykdommen til å blusse opp og jeg merker at jeg har astma. Det samme skjer hvis det er sterk vind eller hvis jeg er forkjølet eller har bronkitt. Alle disse faktorene kan få astmaen min til å komme og gå.”
“Når astmaen blusser opp, merker jeg det på flere måter: kortpustethet, svak følelse av tilstramming i halsen, mangel på pust, gisping etter luft. Når jeg har et alvorlig astmaanfall, føles det som om alt oksygenet i luften er borte. Jeg får ikke oksygen inn i munnen og jeg klarer ikke å puste kraftig nok. Det er en skremmende og ekkel opplevelse som gjør meg veldig redd.”
“Astma er en sykdom som varierer fra person til person og fra dag til dag. Mange millioner mennesker er ikke klar over at de har astma. Astmatikere blir redde og tør ikke å drive med de aktivitetene de ønsker, f.eks. idrett. Astmaen har absolutt påvirket meg, og jeg er klar over at det er en veldig alvorlig tilstand. Men det er mulig å håndtere astma. Hvis du har astma, må du ta sykdommen alvorlig, innhente informasjon og råd og få best mulig behandling. Men sykdommen trenger ikke å sette grenser for måten du lever på. Vær positiv!”
“Nå er jeg 30 år. Når jeg ser tilbake, tror jeg at jeg har hatt astma mesteparten av livet. Det er astma i familien, og sykdommen har virkelig påvirket livet mitt. Jeg får oppbluss av astma såpass ofte at jeg kjenner godt symptomene som kommer og går. Dette skjer inni oss astmatikere, og andre kan ikke se hvilke smerter vi har. Jeg vil gjerne gå foran som et godt eksempel for andre. Jeg vil hjelpe andre som lider av astma med mine anekdoter og fortellinger, og på den måten vise at man kan nå toppen selv om man er astmatiker. Det er absolutt mulig å håndtere sykdommen.”
