Forekomst av astma i Norge

Av Professor dr. med. Kjell Aas, redaktør for bla. www.inneklima.com.

Les også:
Astma øker - hvorfor?
Allergier øker - hvorfor?

Forekomsten av astma (asthma bronchiale) har vist betydelig økning i de siste 50- 60 år og særlig fra omkring 1970 både i Norge og i de fleste industrialiserte land i Vesten (UCB Institute of Allergy, 1997). I samme periode er det registrert økning også av atopisk allergi og atopiske sykdommer. Økning er nå også registrert i ikke-industrialiserte land (von Mutius E 1998, Mallol, J 2004).

Astma er nå folkesykdommer med alarmerende høy forekomst. I noen vestlige land antyder de aller siste undersøkelsene at økningen kan ha stoppet opp (van Schayck CP and Smith HA 2005, Zollner IK et al, 2005), men økningen synes å fortsette i Norge (Carlsen KCL et al 2005).

I media gjengis det ofte ganske forskjellige tall fra epidemiologiske undersøkelser av dette. Tallene er avhengig av hvordan spørsmålene stilles [allergiviten.no]. Vi må vite hva slags forekomst det er snakk om. Det kan være livstidsforekomst (kumulativ prevalens) som betyr hvor stor del (prosent) av befolkningen som har eller har hatt astma gjennom hele livet frem til den alderen de er i når de blir spurt. Undersøkelser avgrenses gjerne til forskjellige alderstrinn (4 år, 10 år, 15 år, 40 år, 70 år), og svarene blir deretter. Periodeforekomst angir gjerne hvor mange det er som har hatt symptomer på astma de siste 12 måneder. I engelspråklig litteratur kalles dette gjerne "current asthma". Punktforekomst gir tallet (i prosent av befolkningen) som har symptomer akkurat den dagen eller den siste uke eller to før spørsmålet stilles. Innsidens angir hvor mange nye tilfeller som registreres pr. år i prosent eller promille av befolkningen.

Mange barn har astma

De første tallene for dette i Norge startet med en publikasjon i 1955 av E. Eilertsen som fant at 1,7 % av norske barn led av astma (Eilertsen E (1954): Astmahyppighet; et skolebarnsmateriale fra Bergen. Tidsskr Nor Lægeforen 74: 322-4.). Det ble oppfattet som foruroligende høy forekomst den gangen. For hver nye undersøkelse siden da, er det vist stadig høyere forekomst.

De siste undersøkelser av astma hos barn i Norge omkring 1990 - 2000 viste en kumulativ prevalens ("livstidsforekomst") ved 15- års alder på 9-10 %, noen steder opp til 12-13 % noe avhengig av fødested og bosted. Njå undersøkte forekomsten av astma og allergier hos skolebarn i Øvre Hallingdal og sammenliknet dette med funn i Odda og Oslo, altså i 3 forskjellige klimaområder [allergiviten.no].
Undersøkelsen gjaldt alle skolebarn mellom 6 og 16 år i øvre Hallingdal (1177) barn og i Odda (832) samt et tilfeldig utvalg på 2577 barn i Oslo. Samlet forekomst ("livstidsprevalens") av astma i Øvre Hallingdal var 10,2%. Dette var en tydelig økning fra en tidligere undersøkelse som viste 8,5%.
Det var liten forskjell i forekomst av astma i Øvre Hallingdal og Oslo med rundt 10 % begge steder. Den siste undersøkelsen av 616 10 år gamle barn i Oslo er nettopp publisert og viste imidlertid en livstidsforekomst på hele 20,2% med periodeforekomst ("current asthma") hos 11%. Tallene samsvarer godt med funnene i en undersøkelse av unge (19 - 29 år gamle) danske publisert i 2002. Den viste en livstidsforekomst på 17% og aktuell astma på 9%. At tallene fra Njå's undersøkelse er lavere, kan skyldes underrapportering.

I mange andre land er det rapportert enda høyere forekomst av astma hos barn enn det som nå er funnet i Oslo. En av de beste kildene for forekomst av astma er The International Study of Asthma and Allergy in Childhood (ISAAC1-studien), der 56 land har deltatt. Undersøkelsen har sett på forekomsten av astmasymptomer hos 13-14 år gamle barn i en periode på ett år (The International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) Steering Committee. Worldwide variation in prevalence of symptoms of asthma, allergic rhinoconjunctivitis, and atopic eczema: ISAAC. Lancet 1998; 351: 1225 - 32).

*) Tallene fra Norge er fra andre undersøkelser.

Astma er en multifaktoriell sykdom både for provokasjon og induksjon. Vi må derfor skille mellom astma der det foreligger atopiske allergier blant årsakene. Mange kaller dette "allergisk astma", men burde heller bruke betegnelsen "astma med allergi" og "astma uten påvist allergi". I samme periode som astma har økt, har det vært en betydelig økning også av atopisk allergi, atopisk eksem og allergisk rhinitt. Det er nærliggende å spørre om økningen av astma skyldes økning av atopisk allergi eller andre faktorer.