Astma og inneluften

Publisert: 2006-08-18
Av Professor dr. med. Kjell Aas

Luftforurensninger i boligluft kan forverre allergi, astma og andre luftveisplager

Ved astma er det viktig å kjenne til luftforurensninger som kan virke forverrende.
Voksne mennesker puster inn 12-15 kilo luft i døgnet. Barn puster inn noe mindre, men relativt mer enn de voksne i forhold til størrelse og vekt. Luften vi puster inn, gir oss det oksygenet (O2) vi trenger for å leve. Sammen med oksygenet får vi mye annet inn i oss gjennom luftveiene og inn i blodsirkulasjonen slik at alle organene våre kan nås, og helsen kan påvirkes på forskjellige måter
Det aller meste av luftforskning har tatt for seg uteluft og uteluftens betydning for helse og sykdom. Slik kunnskap er god å ha siden uteluften er viktig som kilde til friskluft inne, og forurensninger i uteluften også kommer inn. Inneluft er viktigst, for de fleste av oss oppholder oss inne 80-90% av levetiden, og aller mest i egen bolig. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også erklært at det er en menneskerettighet å puste i god inneluft. I løpet av de siste tiårsperiodene er det samlet noe forskningsbasert kunnskap også om inneluftens kvaliteter og betydning for helse.

Forurensninger fra uteluft

Uteluften kommer inn og bærer med seg inn alt innhold som ikke stoppes opp av ventilasjonsanlegg med egnede filtre.
Fra naturen selv kan uteluft særlig føre med seg pollen fra vindbestøvede planter og sporer fra mange forskjellige muggsopper i de aktuelle sesongene for disse. De kan komme langveisfra med vinden, men risiko øker med nærhet til kildene. Pollen kan komme inn hvis det ikke er sørget for effektive mottiltak. Muggsoppsporer vil alltid finne veier inn og vil slå seg til med muggsoppvekst hvis betingelsene er tilstede for det.

I kyststrøk og fuktige dalstrøk med elveleier vil uteluften føre med seg fukt i lange perioder, og det skjer over alt i perioder med regnvær eller tåke. Uten tilstrekkelige mottiltak kan det føre til fuktskader med eller uten muggsoppvekst. Produkter fra fuktskader og muggsoppvekst kan bidra til å forderve inneklimaet og skal omtales for seg (se senere).

I tillegg til dette bringes en del forurensninger inn med smuss og støv. Noe smuss tørker inn og blander seg i husstøvet.
Med uteluften kan vi også ved spesielle meteorologiske forhold få ozon inn i boligen, men mest der det er andre, menneskeskapte forurensninger. Naturen selv kan ellers bidra med en forurensning som øker risiko for lungekreft hos mange hvis konsentrasjonen inne blir for høy, nemlig radongasser fra grunnen.

Menneskeskapte forurensninger i uteluften

Uteluftens kvalitet er sterkt avhengig av bosted. Man er mest utsatt for menneskeskapte forurensninger i byer og tettsteder der luften kan forurenses betydelig i fyringssesongen og på grunn av motorisert trafikk. Nærhet til sterk trafikk, holdeplasser, bomstasjoner øker risiko for trafikkforurensninger der andre avgasser med kjemiske agens som nitrogenoksider, benzener etc øker helserisiko for mange, og dieseleksos kan virke særlig uheldig på atopisk allergi og astma. Slike forurensninger kan også bidra til at det dannes høye konsentrasjoner av ozon og andre reaktive og potensielt helseskadelige forbindelser som kan påvirke inneklimaet. Når det er riktig ille, bør mennesker med hjerte- eller lungesykdommer holde seg innendørs med lukkede vinduer.

Nærhet til forurensende industri, søppelforbrenning eller bolig i nedslagsområder for vind fra slike steder kan skape betydelige vansker i å holde inneluften god. Heldigvis har restriksjoner og pålegg for industri ført til stor bedring av dette, men fortsatt er det mange i utsatte områder som kan plages. I tillegg synes lukt fra uren byggegrunn eller andre kilder i nærheten å være et økende problem.

Innendørs forurensninger

I tillegg til de forurensningene som kommer utenfra med luft, smuss og støv, skapes det mange forurensninger inne.

VOC (OCIA)

Forskjellige materialer gir avgassing varierende med materialets sammensetning, fukt, temperatur og luftens metning mm. Det dreier seg om kjemiske agens i gassform (flyktige organiske forbindelser som går under navnet VOC[ } (av engelsk volatile organic compounds) og partikler (støv) fra mange kilder. Fordi det er så mange VOCkilder til slike forurensninger, blir det et mangfold som langt overstiger det som finnes av forurensinger i uteluft.

Avhengig av mange forhold som kan variere mye inne, vil mange av disse kjemiske stoffene bindes til materialer og så avgis langsomt til inneluften igjen over tid. Det kalles depoteffekt (eng: sink effect).
Det kjemiske mangfoldet i inneluften og store ulikheter i menneskers sårbarhet gjør utforsking av helseeffekter av de enkelte kjemiske stoffene uhyre vanskelig, og man vet for lite om dette. Mange av dem kan forverre astma som irritanter, men irritanteffekten avhenger av hvert individs grad av hyperreaktivitet. Derfor kan det ikke angis noen spesielle konsentrasjoner som betyr risiko.

Studier av helsevirkninger av VOC vanskeliggjøres også av at effektene kan være avhengig av interaksjoner i visse og ofte ukjente kombinasjoner (Mølhave et al 1993).
Det meste av forskningen har dreid seg om sammenheng med påviste gasskonsentrasjoner av slike stoffer. Rumchev et al (2004) undersøkte for eksempel boligene i et byområde hos 88 småbarn med nyoppdaget asthma og 104 kontroller uten astma. og identifiserte benzen, toluen, m-xylen, o,p-xylen, ethylbenzen, styren, chlorobenzen, 1,3-dichlorobenzen, 1,2-dichlorobenzen og 1,4-dichlorobenzen i 80-90% av alle boligene. De fant en signifikant sammenheng mellom de fleste av disse stoffene og ny astma hos barna. Særlig høy astmarisiko ga eksponering for høye nivåer av benzen og toluen. For hver 10 fold økning av konsentrasjonen (i mg/m3) av benzen og toluen økte risiko for astma 2-3 ganger.

Disse stoffene kan komme inn med uteluften, men dannes også ved avgassing fra materialer innendørs. Høye konsentrasjoner av etylbenzen og xylen hadde sammenheng med tobakksrøyking inne, men også med nye møbler og/eller nytt teppegulv i undersøkelsen til Rumchev et al. I tillegg inneholder inneluften et mangfold av andre VOC. Forskjellige terpener er blant de vanligste. Terpener finnes i alt plantemateriale, brukes mye i husholdning og vedlikehold og kan avgasse fra alt som inneholder terpentin. Det kan avgis mye fra materialer av nåletre hvis dette ikke er diffusjonstett overflatebehandlet. Ved oksidasjon kan det dannes produkter som er sterkt irriterende på luftveiene (Wolkoff et al 2000).

Limonen er et terpen som finnes i mange planter og spesielt i sitrusfrukter. Det brukes mye i lave konsentrasjoner som smakstilsetning i næringsmidler, og finnes bl.a. i kosmetikk, i luftparfymering og i rengjøringsmidler. Alene er limonen neppe helsefarlig, men sammen med ozon kan limonen danne reaktive ultrafine partikler som er potensielt helseskadelige. Slike ultrafine partikler kan trenge helt inn i blodstrømmen vår (Fan et al 2003, Wainman et al 2000). Det er sannsynlig at dette også gjelder andre liknende terpener, for eksempel pinen og karen som kjemisk sett likner på limonen. Også de finnes i betydelige mengder i trevirke.

Formaldehyd er av de kjemiske stoffene som har vært særlig godt utforsket og mye omtalt i forhold til helsefarer. Det er en hyppig årsak til kontaktallergisk eksem. I luftveiene er stoffet sterkt irriterende. I uteluft finnes gjennomsnittlig 5-10 mg/m³ luft, noe høyere nær industri og trafikkforurensninger. Innendørs er konsentrasjonen ofte betydelig høyere.
Formaldehyd finnes mest i limprodukter (=urea+formaldehyd) og avgis fra lim, maling, lakk, krøll- og strykefri tekstiler etc. Det er mye formaldehyd i isolasjonsskum. Sponplater av dårlig kvalitet kan avgi mye formaldehyd, men moderne kvalitetsplater avgir svært lite. Dog kan fukting også av disse føre til mye avgassing av formaldehyd. En av de verste kilder for formaldehyd i inneluft er sigarettrøyk. Sidestrømmen inneholder 50 ganger mer formaldehyd enn hovedstrømmen. Fem til ti sigaretter røykt i et 30 m³ rom med lavt luftskifte (0,2 -0,3/time - som er ganske vanlig!) ga formaldehydkonsentrasjoner på 210 - 350 mg/m³ luft.

Rumchev et al fant signifikant sammenheng mellom totalVOC og øyeblikkelig hjelp - innleggelser for astma. Måling av totalVOC i luften har ellers vanligvis liten informasjonsverdi, og i Norge som i mange andre land har man gått bort fra å sette noen maksimumsverdi for dette. Måling av VOC er omstendelig og kostbart. Slike målinger er som oftest uten særlig nytteverd fordi man mangler nødvendig kunnskap og fordi det nødvendigvis ikke behøver være de VOC som påvises i høyest konsentrasjon som betyr noe for helsen.

Oksidanter

Oksidanter som ozon i luften kan ha stor betydning for utvikling av astma. Mye dannes ute under forskjellige forhold, men ozon binder seg lett til støv og ting så lite av dette kommer inn med uteluften. Ozon kan imidlertid dannes inne i diverse elektriske apparater bl.a. ved ultrafiolett stråling som ved bruk av kunstig høyfjellsol. Det kan også dannes ved elektriske utladninger og gnistdannelser i elektriske apparater bl.a. elektroniske luftrensere og joniseringsapparater. I markedsføringen av slike apparater hevdes det ofte at de ikke danner ozon. Det er nok korrekt for fabrikknye apparater, men holder ikke når apparatet har vært i bruk noen tid. Støvpartikler som samler seg på elektrodene fører til gnistdannelse som får oksygen eller nitrogenoksid omdannet til ozon. Det merker man jo også på lukten som minner om lukten fra kunstig høyfjellsol.
Selv i lave konsentrasjoner kan ozon øke sensibilisering ved samtidig allergeneksponering hos individer med atopisk disposisjon. Det er vist både i dyreforsøk (Osebold et al 1988) og hos mennesker (Chen et al 2004). Mye ozon i luften kan bidra til alvorlig forverring av astma.
Noen viktige kjemiske stoffer er omtalt, i www.innedklima.com. Dette er så komplisert at detaljerte anvisninger ville kreve en hel nettside for seg selv.
I følge nyere forskning kan de kjemiske stoffene som finnes i flyktig form (som fri gass) i luften bety mindre for helsen enn kjemi som pustes inn på svevestøv.

Allergenkilder og allergener

I mer eller mindre samspill med flere forhold i livsstil og kost kan inneklimaet ha stor betydning for allergisensibilisering eller allergiforebygging og for astmainduksjon eller astmaforebygging. Luftbårne allergener kommer inn i oss med husstøv som opptrer som svevestøv og pustes inn i store mengder.
Kjæledyr tilfører vanligvis rikelig av sine allergener til boligsstøvet i tillegg til bakterier og endotoksiner som kan påvirke utviklingen av overfølsomhet. Vanskelig støv fra dyr bringes også inn med klær og drysser av inne. De hender også at det kan komme allergener fra mus og rotter og kakerlakker i husstøvet. Alt dette skaper vansker for mennesker med atopisk allergi. Det kan også bidra til utvikling av allergi (sensibilisering) eller induksjon av astma med allergi, ofte i interaksjon med andre innendørs forurensninger eller andre forsterkere. Høy luftfuktighet inne gir økt risiko for husstøvmidds trivsel og formering. Slik kan naturen selv bli den verste forurenseren for mennesker med allergi.

Kjemisk aktivt svevestøv

Viktig i denne sammenheng er at mange av de kjemiske stoffene også binder seg til overflaten av støvpartikler. Med milliarder av slike partikler inne, blir det store overflater som samler kjemi, og det blir mest på støv som får ligge lenge, dvs vanligvis på høye støvsamlende flater som rengjøres sjelden.

På alle flater kan det ligge mye igjen av byggestøv der bygget har vært dårlig rengjort fra begynnelsen. Det meste av dette er relativt tungt mineralholdig støv, som sedimenterer raskt. Det synker rett ned på nærmeste vannrette flate. Slik er det også for støv som drysser fra uforseglet mineralull. Slike partikler er vanligvis for store og tunge til å flyte i luften og pustes inn, men kan irritere øyne, hud og nese. Ofte føres det med fingrene opp i ansiktet. Det sier seg selv at heller ikke slikt støv skal forsøkes fjernet med feiing, for det virvler alt støv opp i luften.

Mye av annet støv er så lett at det virvles ut i luften ved luftstrømmer som lages av bevegelser og varmekilder osv. Det er slikt svevestøv som vi puster inn, og det etterlater mange kjemiske stoffer inne i luftveiene våre. Slik kan de kjemiske forurensningene komme helt inn i oss. Hvilken virkning de vil ha på helsen, er helt individuell (Lindeman ,Søderlund, Dybing 2002). Et ukjent antall kan tenkes å virke som adjuvans for allergisensibilisering og forsterkere for induksjon av astma.

Støvbåret kjemi er sannsynligvis aller viktigst for sammenheng mellom VOC og helse, men hittil har vi lite forskningsbasert kunnskap å forholde oss til bortsett fra at noen få undersøkelser har vist at støv bærer med seg et stort antall VOC med potensiell helsefare (Wolkoff, Wilkens1993).
Dette understreker hvor viktig det er med godt renhold.

Fukt

I vår tids boliger produseres det mye fukt som lett gir for høy luftfuktighet hvis boligen ikke er utstyrt med et effektivt og veldrevet ventilasjonssystem. Hvert voksent menneske puster ut ca 1 liter vann i døgnet. Det kan gi høy fuktbelastning særlig i soverom som deles av to eller flere personer, og er en hyppig årsak til kondens på kalde flater om vinteren. I tillegg produseres det mye vanndamp og fukt gjennom husholdningen, dusjing osv.
Det rapporteres mange fuktskader og helseskader på grunn av fukt. Alle som er ansvarlige for å skape og opprettholde et godt innemiljø hjemme, bør gjennomføre regelmessige kontroller, se Sjekkliste for risiko og tiltak.

Materialvalg

Mye av forurensningene i inneluft kommer fra materialene som er valgt til bygning, innredning og møbler, og det vi bruker til vedlikehold, rengjøring og husholdning. Vi har dessverre ingen brukbar merking i forhold til inneklima. Svanemerking og annen produktsertifisering (som bl.a. gjøres av SINTEF Byggforsk) dreier seg ikke om virkning på helsen hos mennesker med forskjellig sårbarhet. Materialer som er miljøvennlige, kan være helseskadelige se Miljøkvalitet og -livsløp og materialvalg. (Heller ikke det danske systemet for ”inneklimakvalitet” er godt nok for mennesker med overfølsomheter). Typen av overfølsomhet er også avgjørende i dette. Møbler er ofte sammensatt av materialer som kan være behandlet med ulike kjemiske stoffer med forskjellig emisjonsgrad. Emballasjen kan også bidra til avgassinger under og en tid etter utpakking.

Det er dessverre også slik at de billigste gjenstandene ofte avdunster mest. Selv der det er brukt gedigne materialer og flott håndverk, kan et avsluttende strøk med en uheldig valgt lakk gi plagsomme avdunstinger.
En kan komme et godt stykke på vei mot gode løsninger ved å
1. Spørre andre som har erfaring med gjenstanden / materialet
2. Spørre betjeningen om avdunstinger, innhold av formaldehyd, ftalater i materialer, lakk, maling osv (men vær forberedt på utilstrekkelig kunnskap om dette)
3. Be om relevante datablad for gjenstanden /materialet
4. Lukte på gjenstanden/ materialet i forretningen
5. Påse at gjenstanden ikke har dårlige sponplater (finnes ofte i ryggseksjon på skap og hylleseksjoner eller lignende)
6. Lukte på gjenstanden umiddelbart etter utpakkingen
7. Gjennomføre best mulig lufting av gjenstanden etter utpakkingen og før den tas i bruk (ute, på balkong, i værelse med litt gjennomtrekk eller lignende)-

Lenker til fordypningsstoff:

Allergenkilder og allergener: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1534&ID=2862

Allergiforebygging (Del I): http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1552&ID=8165

Astmaforebygging (Del I): http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1500&ID=8227

Atopisk allergi: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1756&ID=3094

Avgassing: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=48

Prodduktsertifisering: http://www.byggforsk.no/default.aspx?innholdsID=57&spraak=no

Depoteffekt : http://www.innemiljo.net/index.asp?id=7570&P=2794&G=2476

Dieseleksos : http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=22

Dyrehold http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1535&ID=2786

Endotoksin, mykotoksin glukan: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=49

Formaldehyd: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=88

Forsterkere: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1460&ID=3143

Fuktskade: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=223

Fukt, muggsopper og helseskader: http://www.innemiljo.net/index.asp?id=6719&G=2397

Godt innemiljø hjemme: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=308

Godt renhold: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1993&ID=8215

Husstøv: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1688&ID=2798

Husstøvmidd: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1688&ID=2799

Hyperreaktivitet: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1462&P=&S=&F=&ID=2578

Irritanter: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1462&P=1464&S=&F=&ID=2579

Kakerlakker: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=2258&ID=6950

Kjemiske stoffer: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=88

Materialvalg: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=38

Lukt: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1686&ID=6905

Muggsopper: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1535&ID=4651

Muggsopprodukter: se Endotoksiner

Mus: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1687&ID=8318

Overfølsomhet: http://allergiviten.no/index.asp?G=1456

Ozon og oksidanter: http://www.innemiljo.net/index.asp?id=7821&G=3158

Pollen kan komme inn: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1686&ID=2861

Radon: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=178

Sigarettrøyk: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1575&ID=2571

Sjekkliste for risiko og tiltak: http://www.innemiljo.net/index.asp?G=2397&ID=5059

Svevestøv: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1993&ID=4161

Trafikkforurensninger http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=22

Ventilasjon: http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1993&ID=4065

VOC inne: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=53

VOCkilder: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=162

VOC og helse: http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=235

Litteratur

1. Andersson K, Bakke JV, Bjørseth O, et al (2000): From VOC to OCIA - Towards the development of risk indicators of organic chemicals in indoor air. Indoor Air 2000; 10.
2. Chen LL, Tager IB, Peden DB, Christian DL, Ferrando RE, Welch BS, Balmes JR. (2004): Effect of ozon exposure on airway responses to inhaled allergen in asthmatic subjects. Chest;125:2328-35..
3. Fan Z, Lioy P, Weschler C, Fiedler N, Kipen H, Zhang J (2003) : Ozone-initiated reactions with mixtures of volatile organic compounds under simulated indoor conditions. Environ Sci Technol. 37:1811-21.
4. Jørgensen, RB (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. THESIS, NTNU,
5. Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002): Årsaker til interindividuelle forskjeller i kjemikalierespons Tidsskr Nor Lægeforen 122: 615-618.
6. Mølhave, L., Kjærgaard S K, Pedersen O F et al (1993): Human response to different mixtures of volatile organic compounds. Proc. of Indoor Air, Vol 1:555-559.
7. Nielsen GD, Hansen LF, Hammer M, Vejrup KV, Wolkoff P (1997): Chemical and biological evaluation of building material emissions I A screening procedure based on a closed emission system. Indoor Air; 7: 8 –16
8. Osebold JW, Zee YC, Gershwin LJ (1988): Enhancement of allergic lung sensitization in mice by ozoneinhalation. Proc Soc Exp Biol Med;188:259-64 9. Rumchev K, Spickett J, Phillips M, Stick S (2004): Association of domestic exposure to volatile compounds with asthma in young children. Thorax 59: 746-51. (NB benzene, ethylbenzene, toluene) -> individual not TVOC)
10. Vejrup KV, Wolkoff P (1994): VOC emissions from some floor cleaning agents. Healthy Buildings'94, Budapest, Proceedings vol. 1: 247-252.
11. Wainman T, Zhang J, Weschler CJ, Lioy PJ (2000) : Ozone and limonene in indoor air: a source of submicron particle exposure. Environ Health Perspect; 108:1139-40
12. Wolkoff P, Wilkens CK (1993): Desorbed VOC from household floor dust. Comparison of headspace with desorbed dust method for TVOC release determination. Proceedings of Indoor Air 1993: 2: 287-292.
13. Wolkoff P (1995): Volatile organic compounds – sources, measurements, emisons, and the impact on indoor air quality. Indoor Air Suppl.3/95.
14. Wolkoff P., Clausen, P.A., Wilkins, C.K. and Nielsen, G.D. (2000): Formation of strong airway irritants in terpene/ozone mixtures. Indoor Air 10: 82-91