Fukt, muggsopper og astma

 

Publisert: 16.03.2007
Av Professor dr. med. Kjell Aas

• Fukt og fuktskader inne med eller uten vekst av muggsopper er en viktig årsak til utvikling og forverring av astma
• Det kan også bidra til andre sykdommer
• Fuktskader kan ha mange årsaker
• De forekommer så hyppig at alle bygninger bør undersøkes regelmessig for mulig fuktrisiko
• Oppstår fuktskade og/eller muggsoppvekst inne, bør effektive tiltak settes i verk snarest mulig.
• For offentlige bygninger og yrkesbygg er det klartekstede lover, forskrifter og veiledninger om tiltak mot fukt og muggsoppvekst.
• For nye og ombygde boliger gjelder bygningsloven og – forskrift, men ellers bør boligeiere og – brukere anvende sunn fornuft, årvåkenhet og relevant kunnskap (som de ofte mangler, men kan finne her).

Helt fra gammeltestamentlig tid har det vært allmenn kunnskap at fukt kan være skadelig både for bygninger og mennesker (Bibelen). Fuktskader med eller uten muggsoppvekst er en vesentlig årsak til dårlig inneklima. Det kommer hyppige oppslag om dette i media. Mye bygger på erfaring, men det tilføyes stadig mer forskningsbasert kunnskap som bør gjøres kjent for befolkningen i sykdomsforebyggende og helsefremmende øyemed.

Mange og kanskje de fleste kan oppholde seg i bygninger med fuktskader og muggsoppvekst uten å bli syke, men hos noen virker slik eksponering på helsen. Det avhenger både av hva slags fuktskade det dreier seg om, hvilke materialer som fuktes og evt. av type og mengder av muggsopper og muggsopp-produkter i forhold til forskjellige individers sårbarhet. Derfor kan det gå mest ut over barn fordi de er mer sårbare, men det er mange risikanter også blant unge og voksne (Bakke et al 2000; Bornehag et al 2001, 2002; Dales et al 1991).

Fukt og fuktrisiko

Med fukt menes vanninnhold i luft eller på/i materialer som fører til skade på materialer og/eller vekst av muggsopper og andre mikroorganismer av arter, sammensetning av arter, eller i en størrelsesorden som normalt ikke skal finnes innendørs. Om vanninnholdet i luft eller materialer fører til skade, avhenger av så mange forhold at det ikke er mulig å angi noen individuell eller generell grenseverdi for risiko. Det er avhengig av individuell belastning og toleranseterskler.

Fuktskader oppstår av mange ulike grunner. De kan skyldes åpenbare forhold som naturkatastrofer med flom, brannslukking og synlige lekkasjer fra vannrør. Aller vanligst er skjult og snikende fukt. Det skjer bl.a. på grunn av feil i konstruksjon, uheldig plassering, ukvalifisert prosjektering og utførelse av bygget. Ofte dreier det seg om feil bruk av boligen. Høy fuktproduksjon inne kombinert med dårlig ventilasjon og sviktende lufterutiner med kondens forekommer for eksempel hyppig særlig i soverom. Meteorologiske forhold medvirker noe. For detaljer, se Hvorfor fuktskade?

Uansett utgangspunkt anbefales det å gjennomføre regelmessige og minst årlige gjennomgang av risikoforholdene med henblikk på fukt for eksempel med sjekkliste for fuktrisiko.

Helseskader på grunn av fukt skyldes ikke vannet (H2O) som sådan, men at fukt i luft og materialer fører til betydelige endringer av inneklimaet. Fukt i bygninger kan føre til økt avgassing av kjemiske stoffer fra materialer. Mest kjent er avgassing av den irriterende gassen formaldehyd som ofte frigis fra fuktede sponplater, men fukt fremmer avgassing (emisjon) fra mange materialer. Slike avgasser kan virke som irritanter og forverre astma og andre luftveissykdommer med hyperreaktivitet , dels som flyktige organiske forbindelser (VOC) og dels båret på svevestøv som pustes inn. Noen avgasser kan ha lukt som kan føre til ubehag, kvalmefølelse og mistrivsel hos noen. Andre kan være uten lukt.

Muggsopper

Viktigere enn dette er at fukt fremmer vekst og forurensning av innemiljøene med uønskede bakterier og - aller mest – muggsopper.

Muggsopper hører til de mest levedyktige organismene vi kjenner til med stor overlevelsesevne også under ugunstige betingelser. De finnes i enorme mengder ute i naturen og overlever der både tørke og kulde. Under ugunstige vekstbetingelser går de i dvale, men våkner til liv og fornyet vekst igjen så snart betingelsene blir gode nok. Utenom frostperioder føres myriader av levedyktige sporer med vind og vær over store avstander. Der de når gunstige vekstbetingelser med passe fuktighet, passe temperatur og nok av organisk næring slår de seg til og vokser med mycelspredning og ny sporeproduksjon. De finner lett føde i mange slags materialer inne (Gravesen et al 1999) og vokser raskt i vanlig innetemperatur om det er fukt til stede.

Ute er det et mangfold av ulike arter. Ved vekst inne vil gjerne en eller et fåtall arter utkonkurrerer de andre. Funn av en dominerende art er en indikasjon på vekst inne med risiko for helseskade (Klanova 2000). Det er imidlertid ikke mulig å angi noen sikker grenseverdi for sporeforekomster i inneluft.

Fra mange mikroorganismer kan innemiljøet forurenses av toksiner med biologisk virkning (Johanning et al 1996; Rylander, Holt 1998). Noen bakterier som trives særlig i fukt, gir fra seg endotoksiner. Forskjellige arter av muggsopper gir fra seg et utall av ulike mykotoksiner.

Bakterier og muggsopper har begrenset levetid. Når de dør, skiller både bakterier og muggsopper ut stoffer (glukaner) som kan virke mer eller mindre sterkt på helsen (Rylander 1999; Rylander, Holt 1998).

Muggsoppenes viktigste virkning på helsen er som årsak til allergi og astma med muggsoppallergi. For allergi er det spesielle proteiner i muggsoppsporer som betyr mest. Da virker både levende og døde muggsopper. Levedyktige muggsopper som påvises ved å la sporene få vokse i egnede vekstmedier, representerer vanligvis bare 10- 30 % av totalmengden av sporer innendørs.

Muggsoppvekst inne kan bidra også til astma uten muggsoppallergi (Cho et al 2006). Både for slik astma og for andre helseplager og sykdommer er det sannsynlig at sammenheng mellom fuktskade og helseskader som oftest er knyttet til mykotoksiner (fra levende muggsopper) og glukaner (fra døde muggsopper) i støvet. Avgassing fra muggsopper tillegges liten betydning.

Sykdom og helseplager

Et stort antall epidemiologiske undersøkelser viser at fukt og fuktskader hører til inneklimaets absolutte verstinger til å skape sykdom og helseplager i tillegg til betydelige skader på bygningen. Fuktskade i bygninger betyr at de som bor eller arbeider der, har økt risiko for mange og til dels alvorlige sykdommer, Se: Fuktskadesykdom og Folkehelseinstituttets brosjyre om inneklima og helse Mens de vanligste muggsoppene trives best i vanlig i værelsestemperatur, kan en spesiell art (Aspergillus) trives ved +37o C. Noen underarter kan derfor slå seg til med vekst som starter i lungene hos noen av oss, og kan gi en alvorlig sykdom som kalles Aspergillose. Dette forekommer imidlertid svært sjeldent og rammer nesten bare mennesker med nedsatt immunforsvar. Allergisk bronkopulmonal aspergillose skyldes allergi mot sporene og forverrer astma.

Epidemiologisk forskning har vist økt risiko for, allergi, astma, luftveisinfeksjoner, hodepine, unormal tretthet og andre inneklimarelaterte symptomer også uten at det er funnet muggsoppvekst. Dette kan skyldes utilstrekkelige undersøkelser av muggsoppforekomst eller andre fuktrelaterte forhold (Koskinen et al 1999; Aas et al 2003).

Når muggsopper gir sykdom, dreier det seg mest om allergier i bronkiene og astma, men også andre sykdommer (Gravesen et al 1999; Husman 1996), se Muggsopper og sykdom.

Allergi

I tillegg til indisier fra omfattende epidemiologiske undersøkelser kan sensibilisering mot muggsopper vises hos den enkelte pasient gjennom positive reaksjoner på allergitesting i huden, funn av spesifikt IgE i blodserum og evt. spesielle laboratorietester med sensibiliserte celler. Klinisk betydning bevises med kontrollerte provokasjonstester. Pålitelige testresultater forutsetter at preparatene som brukes, er av god kvalitet og at testene blir utført korrekt (Aukrust, Aas 1978).

Der sykdommen ikke skyldes allergi, finnes ingen diagnostiske tester som kan bekrefte eller avkrefte betydningen av fukt og fuktprodukter. Sammenhenger mellom fukt og forekomst av astma er vist ved solid epidemiologisk forskning på et stort antall mennesker (Peat, Dickerson, Li 1989; Platt et al 1989; Waegemaeckers et al 1989).

Astma

Fukteksponering betyr at mennesker med disposisjon for atopisk allergi risikerer å utvikle nye allergier særlig mot husstøvmidd og muggsopper, og dette er allergier som ofte fører til astma. For astma med allergi mot muggsopper kan årsaksdiagnosen sannsynliggjøres med hudtesting og påvisning av spesifikt IgE i serum og bekreftes med bronkial provokasjonstest. Er allergien startet, vil opphold i fuktskadede hus lett føre til forverring. Mye tyder på at muggsoppallergi kan gi særlig alvorlig astma, se oppslag i BBC Health. Og originalartikkelen (Zureik et al 2002.)

Fukt med muggsoppvekst inne kan bidra sterkt til astmautvikling også uten at det kan påvises noen allergi mot muggsopp (Cho et al 2006). Når sykehistorien gir mistanke om sammenheng mellom fuktskade og/eller muggsoppeksponering og astma uten muggsoppallergi, kan heller ikke dette bevises objektivt. Bronkiale provokasjonstester kan riktig nok bekrefte at det dreier seg om mer eller mindre uttalt uspesifikk hyperreaktivitet hos pasienten, men ikke i forhold til noen fukt- og muggsopprodukter selv om anamnesen kan peke ut aktuelle irritanter Selv for en sykdom som astma som kan objektiviseres, er det imidlertid ikke mulig å dokumentere noe om doserespons forhold eller angi grenseverdier for aktuelle fuktvariabler i inneklima.

Også her må vi bygge på store og vitenskapelig anerkjente epidemiologiske undersøkelser med entydige konklusjoner. I henhold til gode epidemiologiske undersøkelser er fuktskader i bygninger blant de viktigste kjente årsakene til induksjon av astma. En nordisk ekspertgruppe (Bornehag og medarbeidere, 2001) vurderte vitenskapelig litteratur om fukt og helse og konkluderte at epidemiologisk forskning viser en klar sammenheng mellom fukt og forekomst av luftveisplager og astma.

Gjennomsnittlig fordobler langvarig opphold i fukthus voksnes risiko for å få astma, og for spedbarn og småbarn med etablert allergi kan risikoen være mangedoblet.

Sammenhenger mellom fukt i bygninger og astma / allergier er rapportert i mange epidemiologiske publikasjoner og har vært gjenstand for flere kritiske oversiktsartikler. Peat og medarbeidere (1998) har gjennomgått alle artikler de fant gjennom Medline fra 1982/3 til 1998 som omhandlet sammenhenger mellom fukt med eller uten muggsoppvekst og forekomst av astma med odds ratio (OR) og 95 % konfidensintervaller. Fjorten av i alt femten akseptable publikasjonene viste at fukt og muggsopper gir økt risiko for utvikling av astma, se figuren fra artikkelen.

Fig. 4 fra Peat og medarbeideres artikkel (1998) viser ”odds ratio” med 95% konfidensintervall. Sammenheng med fukt er vist med *, med muggsopper **, og uten stjerne betyr både fukt og muggsopper.

En viktig artikkel kommer fra en av de mest kresne forskningsinstitutter i verden, National Institute of Occupational Safety and Health (Park et al, 2004). Forfatterne inspiserte 669 rom i i alt 12 kontorbygninger der det var rapportert fukt, og 52 kontrollrom i bygning uten fukt. De graderte (ga "score" for) fukt, fuktflekker, synlig muggsoppvekst og lukt av muggsopper. Disse "score" ble brukt som eksponeringsfaktor for personalet. Ca 30 % av personalet på 393 hadde luftveisplager med astma, astmaliknende sykdom, hoste mm. Det var så klar sammenheng mellom fukteksponering og symptomer at forfatterne kunne forutsi luftveisplager ut fra "score" for eksponering og hvor lenge personene oppholdt seg i fuktbelastede rom.

”Inneklimasyke” (Inneklimarelaterte helseplager og symptomer)

Både de med astma og/eller allergier og andre risikerer sykdom og plager av den typen som av mange kalles ”inneklimasyke” og som heller bør kalles ”inneklimarelaterte symptomer”. Det er en slags overfølsomhet  uten kjente mekanismer. Hit hører det at fukt kan bidra til flere og verre luftveisinfeksjoner (”forkjølelser”), og at disse oftere får komplikasjoner som bihulebetennelse, ørebetennelse og bronkitt. Sår hals og såre, irriterte slimhinner i øyne og nese rapporteres ofte. Svært ofte forekommer hodepine og unormal tretthet med følelse av stadig å være uvel.

NFBIB har vurdert tilgjengelig forskningslitteratur om fukt som årsak til hodepine og unormal tretthet (Aas et al 2003 Se NFBIB's oppsummering).
Det fremheves at ingen kan bevise eller motbevise forekomst av hodepine og unormal tretthet. Derfor kan vi ikke kreve bevis, men må forholde oss til indisier. Det betyr samtidig at for et enkelt individ kan sammenheng mellom slike plager og eksponering for fukt og muggsoppvekst ikke bevises med noen sikker diagnostisk prøve.

Kunnskap om hodepine og unormal tretthet som ”inneklimarelaterte helseplager” bygger på store og vitenskapelig anerkjente epidemiologiske undersøkelser med entydige konklusjoner. Slik epidemiologisk forskning er også grunnlaget for mange av helsemyndighetenes forskrifter og retningslinjer.

Konklusjonen etter kritisk vurdering av relevant litteratur og metaanalyser er at det er sterke indisier for sammenheng mellom påvist fukt, muggsoppvekst og inneklimarelaterte symptomer og helseplager ("inneklimasyke") der hodepine og unormal tretthet ofte dominerer.

Som oppsummering om betydningen av fuktskader for helsen, kan det passe å gjengi den konklusjonen som en internasjonal ekspertgruppe kom frem til under et møte om dette i Finland i juli i 2004 (vår oversettelse):

1. Fukt og muggsopper innendørs er forbundet med mange forskjellige virkninger på helse, og noen av disse er godt dokumentert dels i epidemiologiske studier og dels med kliniske observasjoner
2. Ut fra aktuelle indisier kan det fastslåes at det er biologisk forklarlige sammenhenger mellom innendørs vekst av toksiske muggsopper og helsevirkninger hos beboerne/ brukerne. Mane sider av eksponering og patofysiologi (sykdomsmekansimer) er imidlertid fortsatt ukjent.
3. Virkningene på helse synes ikke å være knyttet til noen enkeltstående faktor i eksponeringen
4. Fuktige bygningsmaterialer kan gi gode vekstmuligheter for mange muggsopper som kan produsere toksiner.
5. Toksiner opptrer både i mycel og i sporer. Frigjøring av sporer og mycel kan være kilden for eksponering for toksiner både i luftveiene og på huden.
6. Andre produkter fra og deler av mikroorganismer slik som peptider, enzymer, b-D-glukan kan ha betydelig virkning
7. Resultatet for helse er sannsynligvis avhengig av eksponering for mange stoffer som samvirker
8. Det er behov for mer forskning

Tiltak

Fukt i bygninger kan altså skade både materialer og mennesker. Å bekjempe slik fukt er viktig for å forebygge sykdom. På grunn av risiko for sykdom og dårligere helse bør ingen flytte inn i hus med tegn på fuktskade og/ eller muggsoppvekst før dette er rettet opp på tilfredsstillende måte. Dette gjelder i høyeste grad barnefamilier og særlig der noen har luftveisallergier, astma, andre kroniske lungesykdommer eller arvelig anlegg for det. Det gjelder imidlertid også alle andre, for ingen vet noe om egen eller andres sårbarhet for fuktprodukter inne, før det kan være for sent.

Fuktproduktene finnes i og på støv (Gravesen et al 1999). Sannsynligvis er det i alt vesentlig støvet som gir sykdom når det pustes inn. Selv om det er fuktskade i bygningen som er den opprinnelige årsaken til elendigheten, er virkningen på oss også avhengig av forhold som påvirker mengden av forurenset støv og svevestøv. Godt luftskifte (ventilasjonsforhold) og godt renhold kan derfor redusere belastningen på helsen, men kan ikke erstatte fjerning av fukt og fuktproduktene.

Ikke minst for mennesker med astma eller med risiko for astma er det derfor viktig å være oppmerksom på farene ved fuktskader og være i stand til å påvise fuktrisiko og fukt i tide.

Vekst av muggsopper inne?

Muggsoppsporer i uteluften kommer inn og vil vanligvis finne betingelser for moderat vekst uten at det foreligger fukt. Det betyr at det alltid vil finnes en del muggsoppsporer innendørs. Vanligvis avspeiler sammensetningen av dem der den varierte og mangfoldige sammensetningen i uteluften. Måling av sporer i inneluft må derfor alltid sammenholdes med tilsvarende og noenlunde samtidig måling i uteluft. Det gjelder spesielt perioder der muggsopper kan vokse ute i naturen. Påliteligst blir dermed innendørs målinger utført i frostperioder. Er sammensetningen av forskjellige muggsopparter inne omtrent som ute, tyder det på at sporene er kommet utenfra og ikke fra nien vekst inne. Er det vekst inne, vil gjerne en eller to arter dominere.

Det aller enkleste og billigste er å bruke luktesansen og øynene. Kommer du inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, så har du påvist forekomst av uakseptabel vekst av muggsopper ett eller annet sted inne. Lukten kan vise at det er gasser (MVOC= "Microbial Volatile Organic Compounds)) fra muggsopper i luften og kanskje sporer i svevestøvet. Lukten kan også komme fra muggsoppvekst som er skjult bak paneler e.l. uten at det kan finnes sporer i inneluften. Kontroller først at det ikke er noe så enkelt som mugg i brødboksen, grønnsaklager, potetbinge, vedlager eller i andre lagervarer.

Lukt fra muggsopper kommer vanligvis fra muggsopper i vekst og i liten grad fra hvilende muggsoppkolonier (når materialet er tørt). Noen muggsopparter avgir mye lukt; andre lukter lite. Mugglukt forveksles ofte med lukt av jord og ”kjellerlukt” som kan skyldes fuktig mur og innestengt luft.

De første synlige tegn er gjerne en lett grad av misfarging av det skadede materialet og særlig på tapeter, tekstiler og malte flater. Etter hvert kan det så komme et farget belegg der muggsoppveksten finnes. Belegget kan være grått, sort. Hvitt eller farget, og noe av det kan lett skrapes bor
Der det foreligger mistanke om muggsoppvekst eller indisier på det med lukt eller materialendringer, bør dette kartlegges på kvalifiserte måter.
Muggsopper kan påvises med ulike metoder . (Dillon et al 1999).

Kartleggingen følges så opp med tiltak for å fjerne all muggsoppvekst og årsakene til slik vekst. Ofte vil eksperter og laboratorier som engasjerer seg i påvisning og analyse av dette, også gi råd om tiltak, se anvisningene i Fjern muggsopper.

Lover og forskrifter

Fukt- og muggsoppskader aksepteres ikke i henhold til lover, forskrifter og veileder til forskrift.

I Byggforskriftene (§8-37, 1997)  står det:

Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer"
--- "Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing

Dette gjelder for nyoppføring og ombygging av boliger, men det foreligger ikke lover og forskrifter for bruk av bolig. Der må offentlige veiledninger og anbefalinger bare betraktes som gode råd. Se bl.a. Folkehelseinstituttets skriv om muggsopp  med utsagnet :” -- alle skader med muggsoppvekst bør renoveres.” Folkehelseinstituttet omtaler fuktskader også i brosjyren Inneklima – astma – luftveisallergier, Råd om tiltak.

For barnehager og skoler er krav i tillegg nedfelt i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler, m.v. og i veilederen til denne. . I vurdering av luftkvalitet/inneklima (§ 19) forutsettes det at man følger Folkehelseinstituttets "Anbefalte faglige normer for inneklima (1998)" Der står det klart og tydelig: "Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme." De anbefalte normer gjelder for alle inneklimaforhold. Fravik kan bare godtas hvis det kan bevises at fraviket ikke har betydning for helsen til noen av dem som oppholder seg i bygningen.

For voksne arbeidstakere er tilsvarende krav nedfelt i Arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.
Der står det bl.a.:

Fuktskader under bygging og drift må unngås. Sopp- og bakterieinfiserte materialer må fjernes.” Og videre:” Fuktskader og fukt i bygningsmaterialer og klimainstallasjoner synes å være en undervurdert kilde til inneklimaproblemer. Fuktskader av byggematerialer kan føre til mikrobiologisk vekst (f.eks. i mineralullisolasjon) og avdampning av formaldehyd og andre irriterende kjemikalier.
De helseskadelige virkningene av fuktskader med muggvekst er betydelige.
Det er indikasjoner på at skadelige stoffer (toksiner) kan frigjøres og gi helseproblemer også etter uttørking. Måling av antall soppsporer i luften vil ikke gi indikasjon på slike problemer og har som regel ingen hensikt. Synlige fuktskader eller lukt og kjennskap til tidligere fuktskader er en bedre indikator.
Også fuktskader i byggematerialer som oppstår under bygging kan gi mikrobiologisk vekst som skader det fremtidige innemiljøet. Eksempler på dette er byggeelementer med mineralullisolasjon som lagres ubeskyttet.
Og det gjentas og fremheves:
Ved fuktskader med bakterieinfeksjon og muggvekst bør skadet materiale fjernes.

Fordypningsstoff, relevante lenker

Mer stoff om fuktskader og muggsoppvekst finner du i nettsiden til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB): www.innemiljo.net .Ved å klikke i menyen der på henholdsvis ”Fuktskade” og ”NFBIB’s fuktprosjekt” får du opp et stort antall dokumenter å velge mellom. For fuktskader etter brannslukking er Forsikring og skadesanering  særlig relevant.

Litteratur

Aukrust L, Aas K ((1978): The diagnosis of immediate type allergy to Cladosporium herbarum. International Archs Allergy appl Immun. 33: 24- 9

Bakke JV, Bjørseth O, Johannessen LN, Syvertsen T, Løvik M (2000): Fuktige bygninger gir helseplager NTNU, Det medisinske fakultet, Trondheim. Nettversjon: http://www.unn.no/getfile.php/UNN - Intranett/Avdelinger/Arbeids- og miljømedisinsk/Dokumenter/FukthusNTNU.pdf).
Bibelen: Loven om sopp på hus. 3. Mosebok, 14: 33 -57

Bornehag CG, Blomquist G, Gyntelberg F et al (2001): Dampne4ss in buildings and health. Nordic interdisciplinary re4view of the scientific evidence on associations between exposure to "dampness in buildings and health effects( NORD-DAMP). Indoor Air 11:72- 86.

Bornehag CG, Blomquist G, Gyntelberg F ,Jarvholm B, Malmberg P, Nordvall L et al (2002): Dampness in buildings and health. Nordic interdisciplinary review of the scientific evidence on associations between exposure to "dampness" in buildings and health effects (NORDDAMP).
Indoor air; 11: 72-86.

Cho S-H, Reponen T, LeMasters G, Levin L, Huang J, Meklin T, Ryan P, Villareal M, Bernstein, D (2006): Mold damage in homes and wheezing in infants Ann Allergy, Asthma and Immunol. 97: 539 - 45
Dales R E et al (1991): Adverse health effects among adults exposed to home dampness and molds. Am Rev Respoir Dis 143: 505-9 (skår 1-2)
Dales R et al (1991): Respiratory health effects of home dampness and molds among children. Am J of Epidemiology 134:196-203
Dillon HK, Miller JD, Sorenson WG Douwes J, Jacobs RR (1999): Review of methods applicable to the assessment of mold exposure to children. Environm Health Perspectives; 107, Suppl 3: 473-80.

Gravesen, S., P. A. Nielsen, R. Iversen, and K. F. Nielsen (1999): Microfungal contamination of damp buildings examples of risk constructions and risk materials. Environ Health Perspect; 107: 505-8.

Husman T (1996): Health effects of indoor-air microorganisms (Review). Scand J Work Environ Health; 22: 5-13.

Johanning, E., R. Biagini, D. Hull, P. Morey, B. Jarvis, and P. Landsbergis (1996): Health and immunology study following exposure to toxigenic fungi (Stachybotrys chartarum) in a water-damaged office environment. Int. Arch. Occup. Environ. Health; 68: 207-18.

Klanova K (2000): The concentration of mixed populations of fungi in indoor air: rooms with and without mold problems; rooms with and without health complaints. Cent Eur J Public Health; 8: 59-61.

Koskinen OM, Husman TM, Meklin TM, Nevalainen A (1999): The relationship between moisture or mould observation in houses and the state of health of their occupants. Eur Respir J;14: 1363-7.

Park J-H, Schleiff PL, Attfield M DR, et al (2004): Building-related respiratory symptoms can be predicted with semi-quantitative indcices of exposure to dampness and mold. Indoor Air 14: 425.33.


Peat JK, Dickerson J, Li J (1998): Effects of damp and mould in the home on respiratory health; a review of the literature. Allergy; 53: 120-8.

Pirhonen I, Nevalainen A, Husman T, Pekkanen J (1996): Home dampness, moulds and their influence on respiratory infections and symptoms in adults in Finland. Eur Respir J; 9: 2618- 22.

Platt SD, Martin CJ, Hunt SM, Lewis CH (1989): Damp housing, mould growth and symptomatic health state. BMJ; 298: 1673-8.


Rylander R (1999): Indoor air related effects and airborne (1-)3-beta-D-glucan. Environm Health Perspect;107 Suppl 3:501-3.

Rylander R, Holt PG (1998): (1-->3)-beta-D-glucan and endotoxin modulate immune response to inhaled allergen. Mediators Inflamm; 7:105-10.


Waegemaeckers M, van Wageningen N, Brunekreef B, Boleij JSM (1989): Respiratory symptoms in damp houses. A pilot study. Allergy; 44: 192-8.

Zureik M, Neukirch C, Leynaert B, Liard R, Bousquet J, Neukirch F; European Community Respiratory Health Survey. (2002): Sensitisation to airborne moulds and severity of asthma: cross sectional study from European Community respiratory health survey. BMJ.325:411-4

Aas K, Levy F, Bakke JV, Birkeland G, Bolle R (2003): Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB); Fukt og biologiske effekter: Inneklimarelatert hodepine og unormal tretthet. Kritisk vurdering av vitenskapelige publikasjoner om emnet. Rapport til Helse & Rehabilitering.