Middsikkert sengetøy og andre tiltak mot husstøvmidd

(Foto: K. Aas © )
Husstøvmidd sett i lupemikroskop

Publisert: 2006-12-12
Av Professor dr. med. Kjell Aas

Oppsummering og konklusjon

• Det er gjennomført et stort antall undersøkelser av effekten av såkalte middsikre trekk (eng.: miteimpermeable covering) og noen andre tiltak mot middeksponering.
• Det aller meste av denne forskningen er mangelfull i forhold til problemstillingen og gir ikke relevante svar, jfr. tabell 1.
• Det eneste sikre svaret er at middsikkert sengetøy reduserer den direkte eksponeringen for husstøvmidd i sengen når det brukes både på madrass, puter og dyne. Der det er fjærputer og fjærdyner, er de fleste trekk (dunlerret) så tettvevd at de er middsikre.
• Middsikkert sengetøy er et godt hjelpemiddel for å bekjempe husstøvmidd og middallergisk sykdom, men det er nødvendig med flere målrettede tiltak samtidig.
• Ut fra omfattende undersøkelsen faller det naturlig å anbefale
  • middsikkert sengetøy på madrass, pute og dyne
  • kokvasking av annet tøy i sengen
  • bruk av glatte gulv uten tepper
  • ingen stoppede møbler i soverom
  • god lufting av sengetøy før sengen tildekkes etter bruk
  • god ventilasjon som fjerner overflødig fukt fra inneluften
  • ukentlig støvfjerning fra sengen med god støvsuger med
  • HEPAfilter
  • effektive metoder for ukentlig godt renhold i soverom og tilstøtende rom.

Ut over dette kan en ikke utlede sikre råd fra denne forskningen. 

Introduksjon

Husstøvmidd (i engelsk litteratur: House dust mite - HDM) er en av de aller viktigste kildene til luftveisallergi og allergiutløst astma (Platts-Mills et al 1992).

Dermatophagoides pteronyssimus lever på avstøtt flass, D. farinae lever også på melprodukter. De kryssreagerer delvis. Begge arter finnes i madrasser og sengetøy og ofte i rikelige mengder. Mengden er avhengig av middens levekår, dvs. tilgang av føde (menneskeflass), passe fuktighet og temperatur. Det som gir allergi (allergener) finnes mest i middens avføring.

(ill.K.Aas©)
Husstøvmidd med avføringsknoller

Mye av problemet ligger i middenes formeringsevne og middallergenenes potens i lave konsentrasjoner som er vanskelig å unngå i boligene våre. Pasienter med middallergi kan oppnå bedring hvis de følger dagens råd mot middeksponering, men ikke alle rådene er kvalitetssikret gjennom forskning. Dette er ikke nødvendigvis fordi rådene er dårlige, men fordi mye av forskningen har vært for dårlig.

I arbeidet for å forebygge middallergi må det skaffes frem resultater fra mer adekvat, grundigere og mer pålitelig forskning. Inntil det foreligger, må råd bygge på generell kunnskap om husstøvmidd og middallergener kombinert med sunn fornuft.

Såkalt middsikkert sengetøy brukes nå mye for å hindre middens ferdsel mellom avstøtt flass og middenes oppholds- og formeringssted i madrass og sengebunn. (Eggleston ,2005): Riktig bruk av middsikre trekk er et rasjonelt tiltak for å oppnå lavere sensibilisering (allergiutvikling) mot husstøvmidd, men må kombineres med andre tiltak og det gjelder også for å kunne oppnå bedring av etablert sykdom på grunn av middallergi.

Forskningskvalitet?

Boliger kan ikke gjøres helt fri for allergenkilder som dette, men allergenkonsentrasjonen inne kan reduseres med forskjellige tiltak. For husstøvmidd har det vært vanlig å anbefale bruk av sengetrekk som er så tettvevd at midd ikke kankomme gjennom, såkalte middsikre sengetrekk. En godt antall forsøk med slike sengetrekk er gjennomført. Mange bekrefter at trekket hindrer at midden kommer gjennom og viser at bruken kan redusere konsentrasjonen av allergener fra midd på overflaten av sengetøyet (Tempels-Pavlica et al 2004). Noen undersøkelser viser også bedring hos middallergiske pasienter i sammenheng med dette, men andre undersøkelser konkluderer med at bruk av middsikkert sengetrekk har liten eller ingen effekt på middallergisk atopisk eksem eller middallergisk rhinitt (Horak et al 2004, Recer 2004, Terreehorst et al 2005) og spesielt ikke ved astma Mange av de siste konkluderer derfor med at bruk av middsikkert sengetøy ikke er å anbefale som eneste tiltak ved middallergisk sykdom (Luczynska et al 2003,Woodcock et al2003) Det er nødvendig å supplere med andre tiltak. Dette er også konklusjonen etter metaanalyser.

Hvordan kan resultatene tolkes?

I en omfattende litteratur om dette er det motstridende konklusjoner. I metaanalyser er det da vanlig å ekskludere alle artikler som ikke holder strenge vitenskapelige mål og så sammenfatte resultatene fra de aksepterte artiklene. Også i disse er det motstridende resultater når det gjelder nytten av middtrekk og andre forsøk på forebygging av middeksponering. Svakheten ved metaanalyser av dette er at det gjennomføres statistisk orienterte sammenfatninger uten forsøk på kritisk analyse. Et naturlig og logisk utgangspunkt for en vurdering av nytten av "middsikre trekk" vil være hvilke spørsmål som undersøkerne stiller, og om svarene er gode nok, se Tabell 1.

Tabell 1. Relevante spørsmål for en kritisk analyse av vitenskapelig akseptabel litteratur.

 
I vurdering av den aktuelle forskningslitteraturen bør vi se etter hva slags metoder som er brukt og om metodene kan gi entydig svar. I det følgende omtales dette punktvis.

Eksponering for HDM

Husstøvmidd finnes vanligvis mest i soverom og sengetøy, fortrinnsvis i madrasser, men også i støv bl.a. på endestykker av planker i sengebunnen. De finnes også andre steder i soverom, særlig der det er teppegulv og stoppede møbler.

I et lite privat (upublisert) eksperiment undersøkte Aas hvor langt midd kunne bevege seg fra en isolert kultur med middfõr på en laboratoriebenk i løpet av 10 timer. Det ble lagd en rettlinjet ”gate for dem kantet med vaselin som stoppet på 6 meter, men uten lokkemat. Mange midd satt fast i vaselinen langs hele gaten, men det var også mange som var blitt hektet fast der gaten ble avsluttet. Se midden hos Cells alive . Man eksponeres derfor for HDM fra flere kilder enn akkurat sengen både i soverommet og tilstøtende rom. Reduksjon av eksponering for HDM krever derfor flere tiltak enn bruk av middsikkert trekk. Det omfatter bl.a. tiltak som reduserer middens evne til formering, særlig reduksjon av egnet ernæring, temperatur, fuktighet og egnede oppholdssteder.

Eksponering for HDM kan også skje andre steder, og sensibilisering kan kanskje også skje gjennom kryssreaksjoner med andre kilder. I Reykjavik er det funnet lave konsentrasjoner av HDM i soverommene, men likevel er det påvist HDM sensibilisering hos 9 % av unge mennesker der (Hallas et al 2004).

Undersøkelser er gjennomført av Tempels-Pavlica et al (2004) i 3 områder i Holland viste at bruk av middtrekk (uten andre tiltak nevnt) resulterte i en signifikant tofold reduksjon av D.far 1, mot en økning i senger der det ikke var brukt slike trekk. En ganske beskjeden reduksjon ble vist for D pter 1. Større effekt på D.pter, ble vist av Tobias, Ferriani, Chapman, Arruda, (2004). Analyse av sengestøv hos 19 pasienter som fikk middsikkert madrass - og putetrekk sank fra 24 mikrog/g til 0,9 og 1.0 etter henholdsvis 1 og 6 måneder. Tilsvarende funn er gjort av andre (van Strien et al , 2003).

En spesiell metode ble brukt av Siebers, Nam, Crane (2004) i sammenlikning av vanlig syntetisk putetrekk og trekk som brukes i fjærputer. De "sådde ut" levende, voksne husstøvmidd oppå tekstilene med adekvat middfór i kulturskåler og optimale forhold for temperatur og fuktighet for midd. Etter 24 timer hadde alle 20 midd trengt gjennom standardtekstilet, men ingen midd var kommet gjennom fjærputetrekket eller et nytt middsikkert trekk. Resultatene er troverdige takket være bruk av objektive og sikre metoder.

Betydning for sensibilisering og provokasjon av allergi

Om man vil vurdere middtrekkets betydning for utvikling av middallergi (sensibilisering) eller plager på grunn av middallergi, må alle andre aktuelle HDM kilder være fjernet. Sengebunnene blir ikke dekket av trekkene. Det betyr at en vurdering av middtrekkenes effektivitet bare kan bli entydig ved relevante analyser av støv på overflaten (pasientsiden) av sengen etter samtidig fjerning av alt støv i sengebunnen under madrassen.

Mange undersøkelser omfatter nyfødte og småbarn med arvelig risiko for å utvikle atopisk sykdom (Horak et al 2004, Recer 2004, Terreehorst et al 2005), men ingen tilfredsstiller vitenskapelige krav (Tabell 1).

Selv om mange av analysene viser at middtrekk reduserer eksponering for HDM i selve sengen, mangler viktige opplysninger bl.a. om andre HDM- kilder og andre faktorer (adjuvans) som kan medvirke til sensibilisering og / eller provokasjon.

Andre tiltak mot husstøvmidd

Det er også gjennomført et antall forsøk med andre tiltak mot husstøvmidd med eller uten samtidig bruk av middsikre trekk. Dette omfatter forskjellige kombinasjoner av følgende tiltak:

1. Råd om generelle tiltak mot midd (uten spesifisering og uten oppfølging og kontroll).
2. Redusert loddenfaktor, ingen teppegulv
3. Madrassbanking ute
4. Støvtørking med varmfuktet klut ("damp dusting")
5. Støvsuging
   • med HEPAfilter
   • med dampstøvsuger
6. Ukentlig vask av sengetøyet i +60oC
7. Koking av sengetøy 10 min. hver 14. dag
8. Lufting av sengetøy i solskinn minst 3 timer hver 14. dag
9. Damprensing av madrass og dyne (+ nye puter)
10. Bruk av kjemiske midler ("acaricider”)
    • en gang
    • gjentatt 1- 2 ganger
    • månedlig
11. Kontroll av romtemperatur og romfuktighet (<45 % RH)
12. God romventilasjon
13. Skifte ut puter og dyner med nye
14. Bruk av 1-2 luftrensere i soverom
    • med laminær luftstrøm (ren pustesone)
    • med HEPAfilter
    • med vannfiltrering
    • med elektrostatisk filter
    • Joneapparat
15. Bruk av luftavfukter i soverom

Systematiske studier av mulig effekt av nedfrysing i forskjellige minusgrader og forskjellig varighet er ikke funnet. I følge kritiske analyser av litteraturen (metaanalyser) har ingen av de publiserte forsøkene med forskjellige utvalg og kombinasjoner av slike tiltak vist noen overbevisende klinisk effekt.

Riktignok var det noen forsøk med kombinasjoner, bl.a. 1+2+5+6 og 1+2+6+ 9+10+11som førte til klinisk bedring i følge forfatternes egne konklusjoner, men forsøkene kan ikke aksepteres som fullverdig og relevant forskning (Gøtzsche et al 2004, Løvik et al 2005).

Forskning som viser veien

En av de beste undersøkelsene av effekten av omfattende tiltak mot midd ble gjennomført av Vojta og medarbeidere (2001).

De undersøkte 39 hjem der det var funnet høye konsentrasjoner av middallergen i støvet, og gjennomførte godt kontrollerte forsøk med ulike tiltak mot midd i tillegg til bruk eller ikke bruk av middsikkert sengetøy på madrass, puter og dyner. Middallergen ble analysert og målt (kvantitert) i støv fra seng, stoppede møbler og der det var tepper i soverom. Hos de forskjellige grupper ble det så gjennomført forskjellige tiltak. (For teppegulv var kombinert intens støvsuging og dampstøvsuging nødvendig for å oppnå brukbar reduksjon av middallergener (redaktørs anm: mens det beste hadde vært å fjerne teppegulv). Effekten på stoppede møbler var beskjeden (Red anm.: de burde også vært fjernet!).

Det ble oppnådd betydelig reduksjon av eksponering for middallergen i soverommene med kombinasjonen:

• Middsikkert sengetøy på madrass, dyner og puter
  +ukentlig kokvasking av alt sengetøy som ikke var dekket av middsikre trekk,
  +grundig støvsuging av alt i sengen med roterende børste alene (og kombinert med dampstøvsuging (NB! "dry steam") på teppegulv og stoppede møbler).

Med dette oppnådde man en 4- 8 gangers reduksjon av konsentrasjonen av middallergener til et nivå under 10 mikrogram pr gram husstøv.

Konsentrasjoner over dette nivået betraktes som nødvendig for å provosere middallergisk astma. Man oppnådde dog ikke konsentrasjoner under 2 mikrogram pr gram støv som synes å være tilstrekkelig for sensibilisering (Platts-Mills et al, 1992).

Grundig støvsuging ble utført bare en gang, men den gunstige effekten av dette i tillegg til bruk av middsikkert sengetøy og ukentlig kokvasking av udekket sengetøy vedvarte over flere uker. Det taler for hyppig gjennomføring av grundig støvsuging.

Konklusjon:

Middsikkert sengetøy er et godt hjelpemiddel for å bekjempe husstøvmidd og middallergisk sykdom, men det er nødvendig med flere målrettede tiltak samtidig.

• Ingen yngleplasser for midd (dvs. ikke teppegulv, ikke stoppede møbler eller unødvendige tekstiler og andre støvsamlere i soverom og tilstøtende rom).
• God ventilasjon med lav luftfuktighet i soverom.
• Middsikkert sengetøy (middsikre trekk på madrass, dyner og puter).
• God lufting av sengen etter bruk (uoppredd eller godt oppslått seng).
• Ukentlig vask i +60oC av sengetøy, vask av middsikre trekk som anvist av leverandøren.
• Hyppig skifte av sengetøy som ikke dekkes av middsikkert trekk (ukentlig om mulig), eller ukentlig kokvask av det
• Evt. nedfrysing (- 20o C) i et døgn av puter og dyner etterfulgt av god støvsuging (NB med allergifilter).
• Ukentlig, grundig støvsuging (NB med allergifilter) av sengetøy, madrass, sengebunn og endestykkene av evt. løse planker der.
• Ukentlig, grundig og godt renhold av soverommet og tilstøtende rom
  Dette er møysommelig og krevende arbeid, men det kan være grunn til å prioritere en slik innsats på soverommene for middallergiske barn og voksne og kanskje gjennomføre det etter beste evne på bekostning av noe annet husarbeid.
  

Litteratur

Arshad SH, Bojarskas J, Tsitoura S, Matthews S et al (2002): Prevention of sensitization to house dust mite by allergen avoidance in school age children: a randomized controlled study. : Clin Exp Allergy. 32:843-9

Brunekreef B, Smit J, de Jongste J, et al (2002): The prevention and incidence of asthma and mite allergy (PIAMA) birth cohort study: design and first results Pediatr Allergy Immunol.Suppl 15:55-60.

Brunekreef B, van Strien R, Pronk A, et al (2005) La mano de DIOS...was the PIAMA intervention study intervened upon? Allergy. 2005 Aug;60(8):1083-6.

Eggleston PA (2005): Improving indoor environments: reducing allergen exposures.
J Allergy Clin Immunol. 116:122-6.

Gøtzsche PC, Johansen HK, Schmidt LM, Burr ML(2004): House dust mite control measures for asthma. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 4. Art. No.: CD001187. DOI: 10.1002/14651858.CD001187.pub2.

Hallas TE, Gislason D, Bjornsdottir US et al (2004): Sensitization to house dust mites in Reykjavik, Iceland, in the absence of domestic exposure to mites. Allergy. 59:515-9

Horak F Jr, Matthews S, Ihorst G,et al 2004): Effect of mite-impermeable mattress encasings and an educational package on the development of allergies in a multinational randomized, controlled birth-cohort study -- 24 months results of the Study of Prevention of Allergy in Children in Europe. Clin Exp Allergy 34:1220-5.

Koopman LP, van Strien RT, Kerkhof M, et al (2003): Placebo-controlled trial of house dust mite-impermeable mattress covers: effect on symptoms in early childhood. Am J Respir Crit Care Med.166:307-13 (PIAMA study)

Luczynska C, Tredwell E, Smeeton N, Burney P.(2003): A randomized controlled trial of mite allergen-impermeable bed covers in adult mite-sensitized asthmatics . Clin Exp Allergy 33:1648-53

Platts-Mills TAE,Thomas AR,Aalbersee RC, Vervloet D, Chapman MD (!992): Dust mite allergens and asthma; report of a second international workshop. J. Aallergy Clin Immunol 89: 1046-60.

Recer GM (2004): A review of the effects of impermeable bedding encasements on dust-mite allergen exposure and bronchial hyper-responsiveness in dust-mite-sensitized patients. Clin Exp Allergy.34:268-75.

Siebers R, Nam HS, Crane J.(2004): Permeability of synthetic and feather pillows to live house dust mites and house dust. Clin Exp Allergy. 34:888-90.

Tempels-Pavlica Z, Oosting AJ, Terreehorst I et al (2004):. Differential effect of mattress covers on the level of Der p 1 and Der f 1 in dust. Clin Exp Allergy. 34:1444-7

Tobias KR, Ferriani VP, Chapman MD, Arruda LK. (2004): Exposure to indoor allergens in homes of patients with asthma and/or rhinitis in southeast Brazil: effect of mattress and pillow covers on mite allergen levels. Int Arch Allergy Immunol. 133:365-70.

Terreehorst I, Duivenvoorden HJ, Tempels-Pavlica Z et al (2005: The effect of encasings on quality of life in adult house dust mite allergic patients with rhinitis, asthma and/or atopic dermatitis. Allergy. 60:888-93.

Vojta PJ, Randels SP, Stout J, Muilenberg M, Burge HA, Lynn H, Mitchell H, O'Connor GT, Zeldin DC (2001): Effects of physical interventions on house dust mite allergen levels in carpet, bed, and upholstery dust in low-income, urban homes.
Environ Health Perspect.109:815-9. Nettversjon: http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=11564617

Woodcock A, Forster L, Matthews E et al (2003): Control of exposure to mite allergen and allergen-impermeable bed covers for adults with asthma. N Engl J Med. 349: 225-36.