Allergi, astma - og dyr hjemme

Av Professor dr. med. Kjell Aas
Sist oppdatert: 22-05-2006

Allergi mot dyr er en vanlig årsak til plager og sykdom hos både barn og voksne. Slik allergi hører til de hissigste, så det skal veldig lite til for å utløse og forverre sykdom.
Mange familier med atopisk allergi og/eller astma ønsker seg likevel sterkt en katt eller hund, evt kanin, marsvin eller hamster. Det er imidlertid en betydelig risiko ved det. Ved anlegg for atopisk allergi blir en først og fremst allergisk mot det man har hjemme hos seg selv. Men det tar tid å utvikle en ny allergi, se for eksempel Hundeallergi og hundehold.

Boligen er den aller viktigste arenaen for allergeneksponering. Kjæledyr som holdes inne, er blant de hyppigste årsakene til uttalt ("sint") allergi, særlig vanskelige luftveisallergier og astma. Dette gjelder de aller fleste dyr. Det finnes ingen allergisikre dyr utenom skilpadder og krypdyr (og knapt nok det!). De aktuelle allergenene kommer fra hud, flass, hår og kjertler og blander seg i husstøvet. De har egenskaper som gir gode betingelser for allergiutvikling (sensibilisering) og allergiske reaksjoner. Det samme gjelder ved mye nærkontakt med husdyr i landbruk og veterinærmedisin og/eller der allergenholdig støv bringes inn i boligen med tøyet.

Noen foreldre tror at det kan testes ut på forhånd om barnet deres vil tåle et bestemt slags dyr. Hvis det allerede foreligger allergi mot dyrearten, kan en slik test falle positivt ut, men et negativt resultat forteller intet om hva som kan skje i fremtiden. Det kan være (ukjente) genetiske faktorer som er viktige for om en person blir allergisk mot en bestemt dyreart, men vi kan ikke forutsi noe så lenge vi mangler tester for slikt.

Hvis noen så blir allergisk mot familiens egne kjæledyr etter en tid, må dyret fjernes. Da oppstår det store problemer, for kjæledyr blir vanligvis nærmest som familiemedlemmer og barn knytter seg særlig sterkt til dem. Det kan bety mye savn, sorg og sinnesom er vanskelig å takle.

Dessverre er det da ofte blitt slik at noen i familien ikke orker å kvitte seg med dyret. Noen forsøker å beholde familiens hund ved å hindre den i å komme inn. Den plasseres i luftegård og hundehus. Det viser seg fort at det er en dårlig løsning både for hunden som er annerledes vant, og for familien. De kan ikke (og bør vel ikke) la være å klappe den, og så drar de allergenene med seg inn uansett hvor flinke de er til å børste av klærne sine før de går inn. Så er det også noen som forsøker å vaske dyret ofte med eller uten spesialmiddel for å få vekk allergenene. Noen rapporterer at det har hjulpet, andre er skuffet, se kattevask http . Forsøk på allergivaksinering for å beholde dyret hjemme er fåfengt.

Dyr (og støv etter dyr) må fjernes

I valget mellom kjæledyr og vanskelig sykdom må dyr vike. Det er et absolutt krav for å unngå forverring. Shirai og medarbeidere (2005) undersøkte tyve sammenliknbare pasienter med astma på grunn av allergi mot kjæledyret (katt, hund, hamster, ilder). Ti av disse fulgte rådene om å fjerne kjæledyrene, mens ti beholdt kjæledyrene. Alle ble undersøkt etter ti måneder. Da var pasientene som hadde fjernet dyrene betydelig bedre enn de som hadde beholdt kjæledyrene hjemme. Det ble vist med undersøkelse av lungefunksjonen under provokasjonstester med metakolin som måler graden av hyperreaktivitet. De som ikke lenger hadde dyr hjemme, hadde betydelig redusert hyperreaktivitet i forhold til de andre , og ingen av de som hadde kvittet seg med dyrene brukte kortisonmedisiner, mens ni av de ti andre gjorde det. Tilsvarende forskjeller var det også i behovet for bruk av andre astmamedisiner og for behov for legebesøk.

Mange tror at det er dyrehårene som er "farligst" for allergiene, men slik er det ikke. Å anbefale "hårløse" mus, korthårede kinesiske pudler eller minigriser etc. vitner om manglende kunnskap. Allergener fra hår kan medvirke, men de aktive allergenene finnes ofte vel så meget i huden (flass), talgkjertler, spytt, avføring, urin etc. Det er forskjell på dette fra art til art. Hos mus og rotter for eksempel er det er særlig mye allergener i urinen (Taylor, Longbottom, Pepys 1977). Det er meget potente allergener, og ca 30% av de som arbeider med slike laboratoriedyr blir allergiske mot dem, mange med astma.

På forskjellig hold er det funnet rikelig allergener fra vill mus i husstøvet i og funnet atopisk allergi mot dette allerede i spedbarnsalderen hos noen barn i boliger med museinvasjon (Phipatanakul, Celedon, Weiss, Gold 2005). I alle fall finnes allergenene som en del av husstøvet, og det kreves grundig og gjentatt rengjøring og lang tid før det er så lite igjen av potente allergener i boligen at det tåles, se Katteallergi og kjøp av leilighet.

Støv med allergener fra dyr finnes store i mengder inne der det er eller har vært kjæledyr og hos gårdbrukere som holder dyr. Støv fra dyr følger med i klær og hår som har vært i nærkontakt med dyr, og slikt støv drysser av og spres på mange måter. Det finnes derfor også i de aller fleste boliger selv om det aldri har vært dyr der.

Mange av de som blir allergiske mot dyr, reagerer med allergisk sykdom ved kontakt med så små mengder allergen fra dyrene at det kan være vanskelig å forstå. Mange opplever å bli syke der allergene finnes i støvet inne. Etter noen slike opplevelser vil de fleste unngå utrygge steder. Barn må ofte la være å besøke venner, og bør iallfall ikke overnatte hos dem hvis de har dyr. Det kan også bli utrygt å besøke besteforeldre eller andre i familien. Der foreldrene er skilt, kan allergi mot dyr komme i veien for besøksretten og øke konfliktene, se Besøk og dyrehold.

Det er vanskelig eller umulig å vite hvor stor belastningen av allergenholdig støv er, hvordan det er med barnets tåleterskel  og si hvor grensen går. Da blir det til at ansvarlig forelder setter begrensinger for sikkerhets skyld for å beskytte barnet mot sykdom og alle de vansker som allergireaksjoner og astmaanfall kan føre med seg for hele familien. Slik sikkerhetsbeskyttelse forveksles av utenforstående (og uforstående) ofte med overbeskyttelse. Det gjør livet vanskeligere med flere problemfloker.

Media

Noen lar seg forlede av media til å anskaffe dyr. Det kommer jevnlig oppslag som for eksempel det i Dagsavisen 26. november 2005: "Fido er bra for
helsa" (av Trine Andersen).: "å eie et kjæledyr (kan være) helsebringende og får deg til å føle deg bra, ifølge en artikkel i tidsskriftet British Medical Journal. (McNicholas et al 2005). Forskning viser at eiere av kjæledyr har mindre sannsynlighet for å få hjertesykdommer og går sjeldnere til legen enn andre---" . Det kan nok være mye i det, men så fortsetter artikkelen med noe som kan være sant for noen, men løgn som kan føre på villspor med mye sykdom og store problemer for mange andre. Det står: "Barn som bor med dyr, har mindre risiko for å få astma og allergi ". Det er ikke riktig! Dette utsagnet er et typisk eksempel på Myter, media og halve sannheter (= halve løgner)! Mange slike oppslag vitner om ufullstendige kunnskaper om relevant forskning og feiltolkning av enkeltstående forskningsrapporter (se senere). Forhold som fører til allergi og/eller astma er dessverre meget mer komplisert. Det er omtalt i detalj i Allergiforebygging Del I , Allergiforebygging Del II og Astmaforebygging . Noe skal gjentas her.

Mye av allergenene fra dyr kommer på klærne og i håret til eierne. Allergenstøvet bæres med og drysser av andre steder. Derfor finner vi rikelig forekomst av allergener fra de vanligste dyrene (katt, hund, hest) på offentlige steder som barnehager, skoler, kinoer m.m. Målinger har vist at vi med litt popularisering kan si at det til en hver tid er en 1/2 katt og 1/2 hund tilstede i alle barnehager og klasserom.

Risikoen er størst for barn. Hvis ingen i familien ikke har vist noen tegn på atopi når barna er blitt 12-14 år, er anleggene for dette sannsynligvis så små at familien kan skaffe seg det ønskede kjæledyret. Hundre prosent trygt er det ikke. Da er det viktig å unngå adjuvans i innemiljøet, se Allergiforebygging Del I.

Den omtalte artikkelen i Dagsavisen unnlater å nevne mange viktige forskningsresultater, bl.a.:

1. forskerne selv uttalte at resultatene kunne skyldes et uheldig utvalg av undersøkte barn ("selection bias"), fordi foreldre med atopisk allergi eller astma stort sett unngikk å ha dyr hjemme,
2. det var mange av barna i den omtalte undersøkelsen som ble allergiske mot det dyret. familien holdt,
3. tilsvarende forskning viser at en beskyttende effekt av nærkontakt med kjæledyr bare gjaldt for barn som hadde kjæledyr hjemme det første leveåret,
4. noe forskning har vist at en beskyttende effekt bare finnes der det er mer enn ett dyr i hjemmet,
5. der det oppnås beskyttelse mot allergiutvikling, skyldes det neppe allergenene fra dyrene selv, men at dyr bringer mye bakterier og endotoksin inn i huset ²,
6. en rekke studier viser at risiko for å utvikle allergi og astma er stor for atopisk disponerte barn som eksponeres for potente allergener i barnealderen. (Bacharier L B et al 2003) ³,
7. dyrehold hjemme øker risiko for å utvikle astma, se Allergiforebygging Del II og Astmaforebygging.
8. alle som har dyr hjemme eller annen nær kontakt med dyr, bærer med seg på klærne støv fra dyrepels og hud, inntørket spytt og lignende fra dyrene. Det er mer enn nok til å utløse allergier hos mange, særlig hos barn,
9. barn og unge som er allergiske mot dyr, møter ofte store fysiske, sosiale og psykiske problemer fordi så mange i familien (besteforeldre etc), i barnehage, på skolen og venner har dyr.
   

Etter kritisk vurdering av den samlede forskningslitteraturen er de fleste eksperter enige om at det hører til fornuftig forebygging å unngå at atopisk disponerte barn eksponeres for dyr (Bacharier, Strunk 2003, Prescott, Tang 2004) se internettversjon.

Barn med allergi mot dyr møter ofte store problemer på grunn av allergiene sine i skoler og barnehager. Mye av det kan unngås med tilstrekkelig informasjon til barnehage og skole med henvisning til de rettigheter barna faktisk har. Se også kommentar til presseklipp: Dyrehold og allergirisiko.

Litteratur

Bacharier L B, Strunk R C (2003): Pets and childhood asthma- How should the pediatrician respond to new information that pets may prevent asthma? Pediatrics 112: 974- 6.

Becker A, Lemiere C, Berube D, Boulet L-P, Ducharme FM, FitzGerald M, Kovesi T, on behalf of The Asthma Guidelines Working Group o, (2005): Summary of recommendations from the Canadian Asthma Consensus Guidelines, 2003. Can Med Assoc J 173: S3-S11

Brussee J, Smit H, van Strien R, et al ( 2005): Allergen exposure in infancy and the development of sensitization, wheeze, and asthma at 4 years. J. Allergy Clin Immunol115: 946-52 .

Heinrich J, Gehring U, Douwes J et al (2001): Pets and vermin are associated with high endotoxin levels in house dust. Clin Exp Allergy 31: 1839-45

McNicholas J, Gilbey, A , Rennie A et al (2005),: Pet ownership and human health: a brief review of evidence and issues. BMJ 331:1252- 54.

Ownby DR, Johnson CC, Peterson EL. (2002) Exposure to dogs and cats in the first year of life and risk of allergic sensitization at 6 to 7 years of age. JAMA 288:963-72

Phipatanakul W, Celedon JC, Weiss ST et al) (2005): Mouse exposure and wheeze in the first year of life. Ann Allergy Asthma Immunol. 94: 593-9.

Prescott SL, Tang M 2004 : Position Statement: Allergy prevention in children (ASCIA position paper)

Shirai T, Matsui T,Suzuki K, Chida K (2005): Effect of pet removal on pet allergic asthma. Chest 127:1665-71. Se Allergy watch 7 (4): 2005: "Out damned spot!"

Svanes C, Heinrich J, Jarvis D, V, Chinn S, Omenaas E, Gulsvik A, Kunzli N, Burney P: (2003): Pet-keeping in childhood and adult asthma and hay fever. European Community Respiratory Health Survey. J Allergy Clin Immunol 112: 289-300.

Taylor AN, Longbottom JL, Pepys J. (1977): Respiratory allergy to urine proteins of rats and mice. Lancet. 2:847-9.

2) Dette er i samsvar med hygieneteorien, http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1756&ID=4073)men annen forskning har motsatte resultater. Det som passer med hygieneteorien har sannsynligvis sammenheng med at kjæledyr bringer med seg mange spesielle (gramnegative) bakterier som fører til store mengder endotoksin i boligstøvet. Det kan beskytte noe og noenh mot allergikutvikling, men øker risiko for astma. Økt risiko for astma har mulig sammenheng med flere og verre luftveisinfeksjoner på grunn av bakteriene. (Svanes et al 2002).
3) Eksponering for husstøvmidd) de to første leveår ga 4,8 folds øking av risiko for astma i en undersøkelse (Sporik et al, 1990)