Presseoppslag som krever kommentar: Antihistaminbruk under graviditet

Publisert: 2006-05-29
Av Professor dr. med. Kjell Aas

Adresseavisen hadde 16. mai 2006 et oppslag om bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Overskriften var noe bombastisk og har skremt noen: ”Gravide bør unngå pollenmedisin”.

Vanligvis er det mulig å bruke medisiner som er trygge

Dette temaet er særlig aktuelt og viktig i pollensesongene. Et stort antall kjønnsmodne kvinner har pollenallergi og bruker antihistaminer. Da står valget mellom de såkalte førstegenerasjons antihistaminer som kan være ganske søvndyssende, og såkalte annen generasjons anttihistaminer som er mindre søvndyssende, eller å la være å ta medisiner.

Rådet i Adresseavisen fra farmasøyten Roland[1] som er intervjuet i avisen, er: ”Minimer eksponeringen og forsøk å gjøre plagene så små at du slipper medisin!” Det er lettere sagt enn gjort for mange. Mange reagerer så kraftig på små mengder av de aktuelle pollen, at de har behov for hjelp av medisiner i tillegg til å unngå pollen best mulig (se tiltak mot eksponering).

Svangerskap skal jo helst være preget av glad forventning med minst mulig plager. Da bør den svangre få kvalifiserte råd også mot allergiplager. De fleste kan finne løsninger som er gode både for den gravide og barnet!

Valg av antihistamin under graviditet

.

Et viktig spørsmål er om noen antihistaminer som brukes under svangerskapet, kan skade foster. Fosterskade kan særlig inntreffe i første 3 måneder av svangerskap (første trimester). Et stort antall kvinner i fertil alder har høysnue eller andre allergiske plager og bruker antihistaminer forebyggende. Mange bruker slike preparater også i noen uker etter befruktningen og før de blir oppmerksomme på graviditeten. Senere kommer så spørsmål om de medisinene kan brukes under amming.

Annengenerasjons antihistaminer representerer et betydelig fremskritt i utvikling av allergiforebyggende medikamenter ved at de er mindre søvndyssende enn tidligere, førstegenerasjons antihistaminer. Ingen av dem er imidlertid helt uten bivirkninger (Horak, Stubner, 2006). Mellom forskere som har engasjert seg i dette spørsmålet, er det imidlertid stor samstemmighet om at annengenerasjons antihistaminer skal unngås under graviditet (Centers for Disease Control, Prevention (CDC) (2004). Noen førstegenerasjons antihistaminer anses som tryggere, se oversikt over forskjellige antihistaminer og tabell i artikkel av Solhaug og Roland (2004).

Årsaken er at undersøkelser av mulig fosterskade ved bruk av annengenerasjons antihistaminer under graviditet ikke er undersøkt i et tilstrekkelig antall tilfeller hos mennesker. Selv om noen slike undersøkelser ikke har vist noen overhyppighet av fosterskade, er antallet undersøkte altfor lite til at leger som bygger på forskningsbasert kunnskap, bør tilråde bruk av annengenerasjons antihistaminer under svangerskapet. Dette understrekes også i omtalen av de enkelte preparater i Felleskatalogen.

Det manes til forsiktighet som et uttrykk for krav om å være sikker på at medisiner som anbefales ikke kan være til skade.

Dilemmaet illustreres av relevant forskning på annengenerasjons antihistaminet loratadin. Det er registrert under flere navn i Norge (Clarityn ®, Loratadin + produsentens navn) og er blant de best studerte annengenerasjons antihistaminer i forbindelse med graviditet. Etter en svensk undersøkelse (Källén , Olausson 2002) ble det reist mistanke om at loratadin brukt i svangerskapet kunne være årsaken til misdannelsen hypospadi hos nyfødte gutter. Den (svenske) alarmerende undersøkelsen omfattet 2780 tilfeller med bruk av loratadin under svangerskapet og fant 15 tilfeller av hypospadi. Senere er det publisert i alt undersøkelser av et forholdsvis mindre antall gravide som brukte loratadin uten økt forekomst av hypospadi.

De nevnte artiklene handler bare om fosterskade vist ved hypospadi hos
gutter, som forekommer ganske hyppig av forskjellige årsaker. Den danske
undersøkelsen tok utgangspunkt nettopp i hypospadi, men fant bare et
eneste tilfelle der loratadin var brukt i svangerskapet. Det gir ikke noe
brukbart utgangspunkt for å sammenlikne risiko. Det understreker forfatterne
selv. Hypospadi er bare ett av flere resultater av fosterskade. Det er også en av de misdannelsene som er lettest å registrere hos den nyfødte. Den er
kombinert med andre misdannelser i omtrent 10% av tilfellene , samtidig som det forekommer mange andre misdannelser uten hypospadi. Dette er ikke undersøkt for annengenerasjons antihistaminer.

Førstegenerasjons antihistaminer har derimot vært brukt i lang tid og av hundretusener gravide kvinner uten at det er påvist noen økt tendens til fosterskader. Det gir grunnlag for å foretrekke slike allergiforebyggende preparater. Bruk av loratadin under svangerskap kan selvfølgelig og sannsynligvis gå bra. Hvis det evt ikke går bra (som jo dessverre skjer med en del svangerskap), behøver oppståtte skader ikke å være forårsaket av loratadinbruken.

Mange kvinner kan nå målet uten bruk av annengenerasjons antihistaminer i
svangerskapet. Det kan en oppnå ved å kombinere tiltak mot eksponering med bruk av lokale antihistaminer etter behov i i øyne og nese og lokalbehandling av symptomene. Mange tusen gravide kvinner har for eksempel brukt inhalasjon av kortisonmidler uten skade på fostret (se Astmabehandling under graviditet [3].

Råd til kvinner som venter barn

1. Forbered deg i god tid hvis du planlegger svangerskap
2. Gjennomfør tiltak mot pollen som anbefalt av NAAF. + andre tiltak som kan hjelpe:
   • følg med på pollenvarsel og forhold deg til været
   • vær fysisk aktiv ute bare i gråvær /regnvær
   • bruk store solbriller helst med sidekjerm
   • skyll øyne og nese (2-4 ganger daglig i pollenvær) med egnet saltvann (spør på apoteket)
   • bruk støvmaske i pollenvær
   • unngå å gni deg i øynene når de klør (det øker plagene!)
   • prøv å skape et fristed inne
   • unngå all form for tobakksrøyk
3. Drøft situasjonen din med legen din, men ikke forvent at legen har spesialkunnskap om akkurat dette, så ta en utskrift av dette dokumentet med til legen.
4. Prøv antihistaminer for lokal bruk i øyne og nese for evt å bruke lavest mulig dose av tabletter
5. Demp de plagene som oppstår, med lokal behandling av symptomene
6. Ikke bruk naturmedisiner (virkning på foster er vanligvis ikke utforsket!)
7. Følg ikke ”kjerringråd”
8. Vær skeptisk til anbefalinger fra legespalter etc i ukeblad. Det kommer mye feil informasjon i media!
9. Forbered deg til å amme!
10. Kos deg med å vente et barn og gled deg til å amme det!
11. Les om Allergiforebygging og Astmaforebygging (For helsepersonell)

Amming

Det er vist at annengenerasjons antihistaminer passerer over i brystmelken, og det anbefales generelt å unngå bruk under amming, men noen kan brukes iallfall i moderate doser, forutsatt at dosen til barnet ikke blir for høy i forhold til barnets vekt (Solhaug , Roland 2004).

For bruk av førstegenerasjons antihistaminer under amming foreligger ingen anbefalinger ut fra sikker forskningsbasert kunnskap annet enn å unngå antihistaminer der det er vist overgang til brystmelken. For meclozin (Postafen) er det vist overgang til morsmelk, men for andre aktuelle førstegenerasjons antihistaminer foreligger ikke analyser av dette. Usikkerheten gjør at bruk også av disse frarådes under amming. En må anta at søvndyssende effekt av slike preparater kan virke på det diende barnet gjennom morsmelken. Det foreligger enkeltvise meddelelser om slik virkning der mor som gir bryst har brukt dexchlorpheniramin (Phenamin, Polaramin). Noen forteller om gunstig effekt på kløe hos diebarn med atopisk eksem. Dette dreier seg imidlertid om anekdotiske beretninger og ikke resultater av systematisk forskning.

¹ Konklusjoner fra loratadinforskning kan ikke uten vider overføres til andre annengenerasjons antihistaminer!
² Hypospadi: misdannelse hos gutter der urinrøret munner ut et eller annet sted på undersiden av penis.
³ Det vil senere komme mer utdypende stoff om dette

Litteratur

Centers for Disease Control, Prevention (CDC) (2004): Evaluation of an association between loratadine and hypospadias—United States, 1997-2001. MMWR Morb Mortal Wkly Rep.;53:219–21. Internettversjon: http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/mm5310a5.htm

Horak F, Stubner UP (1999): Comparative tolerability of second generation antihistamines. Drug Saf;20:385-401. Review.

Källén B, Olausson PO (2002): Monitoring of maternal drug use and infant congenital malformations. Does loratadine cause hypospadias? Int J Risk Safety Med. 2002;14:115–9.

Pedersen L, Skriver MV, Norgaard M, Sorensen HT. (2006): Maternal use of Loratadine during pregnancy and risk of hypospadias in offspring.
Int J Med Sci. 2006;3(1):21-5. Internettversjon: http://www.pubmedcentral.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=16575420

Solhaug V , Roland P-D H (2004):Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tdsskr Nor Lægeforen ; 124: 1390-1
Nettversjon: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1019174